Generalsekretærens 17. mai-tale

I år holdt Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, 17. mai-tale i Kragerø. I talen berørte generalsekretæren temaer som inkludering, raushet og råd for hverdagsglede. Her kan du lese hele talen. 

Holdt 17. mai-tale

Generalsekretær Tove Gundersen fortalte blant annet om betydningen av Tabuprisen

(Foto: Erik M. Sundt)

Kjære alle sammen. Gratulerer med dagen! 

Tusen takk for invitasjonen. Det er en ære å få si noe i akkurat denne byen fordi jeg ble født i Kragerø og vokste opp på Jomfruland. Hva visste vel jeg da jeg gikk på ungdomsskolen i det store gule bygget for 40 år siden, at jeg i dag skulle stå akkurat her. Livet er uforutsigbart og ganske tilfeldig. Men jeg var heldig, jeg fikk oppleve trygge barne-  og ungdomsår, gode venner og et ivaretakende oppvekstmiljø. 

17. mai minner oss om hvor heldige vi er som lever med frihet og demokrati. Så fantastisk heldige vi er som vokser opp og lever i et samfunn der menneskerettighetene står så sterkt. Selv straffeloven er bygget på menneskerettighetene. Det er et grunnleggende prinsipp som vi kan være skikkelig stolte av. Friheten vår tar vi ofte for gitt, i dag kan vi stoppe opp og glede oss over den.

Rådet for psykisk helse er en paraplyorganisasjon som ønsker seg et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle - vi jobber for mer kunnskap, åpenhet og medvirkning, og vi vil ha en inkluderende skole – og et inkluderende arbeidsliv. Utdanning beskytter, det gir jobb, økonomisk trygghet og det livsviktige felleskapet. Muligheter til inkludering og utdanning skal gjelde for alle, uansett hudfarge, økonomi og hvem du er forelska i. Hvorvidt du vant foreldrelotteriet da du ble født skal ikke styre alle mulighetene dine i livet eller hvilke helsetjenester du får. Vi jobber for å påvirke politisk ledelse og medier slik at de setter psykisk helse på dagsorden, både når det gjelder innsats og prioriteringer, forebygging, forskning, og kvalitetsutvikling. Alle skal få tilgangtil den beste behandlingen, uansett hvor du bor og hvor du kommer fra. Vi vil ha en rettferdig fordeling. 

Åpenhet og kunnskap om psykisk helse er de beste midlene vi har mot stigmatisering. Hva er viktig for deg, det er det mest betydningsfulle spørsmålet vi kan stille. Når vi ikke har det bra er det viktig å være åpen om det. Det å være åpen hjelper ofte i seg selv, og det hjelper omgivelsene til å forstå.  

I Norge er barnefattigdom et stort problem. Barna har nok mat og klær, det er ikke problemet, men det er muligheten til sosial læring ungene går glipp av – de har ikke mulighet til å delta på sosiale aktiviteter, slik andre jevnaldrende har. Sosial læring er en forutsetning for utvikling av god psykisk helse. Felleskap og tilhørighet er det som gjør at vi klarer oss.

Livet er ikke en rett linje for noen. Hvor mange fartsdumper vi møter varierer. Noe som er et fellestrekk for alle er at Venner er som vitaminer, de bygger deg opp, holder deg frisk, og når du blir syk så stiller de opp. Dette gjelder hele livsløpet. De blir krykkene når livet butter, akkurat som gode rutiner gjør det.Utenforskap, rus og mobbing er risikofaktorer for utvikling av psykisk problemer og lidelser. Ensomhet er farligere enn å røyke. Opplevelsen av å tilhøre en flokk er nødvendig. Vi har alle behov for å bli sett og verdsatt. 17. mai er en dag som samler oss, hent frem vi følelsen, også på hverdagene, stopp opp og vær oppmerksom. Ingenting er som å være en del av et fritt felleskap.

Hvert år deler Rådet for psykisk helse ut Tabuprisen – det er en ærespris som gis til noen som har gjort en innsats for å redusere stigmatisering og bidratt til kunnskap og åpenhet om psykisk helse. Vi har blant annet gitt den til en tidligere statsminister – Kjell Magne Bondevik - som var åpen om depresjon, fotballspiller Tomasz Sokolowski i Brann som ble kåret av avisa Bergens tidende til banens beste spiller lenge før han hadde spilt en eneste kamp, avisa mente han var best fordi han hadde vært åpen om angstproblemer, tidligere varaordfører i Oslo Libe Rieber-Mohn har også fått prisen, hun var åpen omseksuelle overgrep. Det skjer i alle samfunnslag.  Varaordføreren sa, hvorfor spurte ingen meg når jeg forandret meg, når jeg var sint, droppet ut av skoletimene og begynte å ruse meg. Vi må tørre å spørre og tåle å høre. Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, og det er enhver landsbyborger sitt ansvar å melde fra om urett, overgrep og trakassering. Mange ser, vi må si ifra. Det går noen grenser, et nei er et nei.

Rådet for psykisk helse ønsker livsmestring velkommen inn i skolen. t har vi, med mange andre, jobbet lenge for. Vi ønsker oss robuste barn. God psykisk helse handler om å takle livets påkjenninger. Unger skal lære matte og norsk,men de må også lære om ernæring, fysisk og psykisk helse. Unger trenger å lære om hvordan følelser, tanker og holdninger skapes, og hva som skal til for å bygge god psykisk helse. Samtidig lære at det er normalt å være lei seg i perioder. Som ellers i livet vil forventninger som avklares hjelpe oss til å takle det vi møter. Hvis vi forventer at livet vil svinge, da svinger vi lettere med. Vi må tidlig lære om hvor viktig vennskap er, aktivitet, nok søvn og det å ha gode rutiner. Det er for å si det litt enkelt, lettere å bygge barn enn å reparere voksne. Barn er bedre enn bank og børs sa James Heckman – nobelprisvinner i økonomi. Han var opptatt av samfunnsøkonomi. Det lønner seg å forebygge og investere i barna. 

De vanligste psykiske utfordringene er angst og depresjon. Halvparten av oss vil få det i løpet av livet, og de aller fleste blir friske. Jo tidligere vi ber om hjelp jo bedre blir resultatene.

Det finnes kurs i depresjonsmestring for alle aldre. Hjelpetelefonene i Norge sier at ingen problemer er for små. Tre av våre medlemsorganisasjoner, mental helse, kirkens sos og Norges røde kors har også skrive og chattetjenester. Det som ofte går igjen er spørsmål som: Er det noe i veien med meg, eller tror du det er noe i veien med kompisen min. Du trenger ikke si hva du heter en gang for å få hjelp. Det som erfares er at mange føler seg annerledes og ensomme og tror det bare gjelder de. I samtaler har mange fått tilbake håpet og hjelp til å se muligheter. For de finnes, men det er ikke alltid vi ser de selv. - Og det er jo det som er såmenneskelig. Dette gjelder deg og meg – vi trenger av og til hjelp til å skjønne at vi er bra nok.

Alt kan ikke forebygges, mennesker blir syke. Hjerteproblemer, kreft, spiseforstyrrelser, depresjon og psykoseproblematikk. Uansett sykdom så blir de aller fleste helt friske, eller så lever vi med plager som kommer og går. Det er et mål at alle skal ha gode og verdige liv. God helse handler ikke om å være fri fra plager, men å ha et verdig liv, om å ha lyst til å stå opp og ha en betydning for andre. Sosial ulikhet fører til økende helseforskjeller. Rettferdig fordeling og like muligheter må være noe vi alltid jobber for. Når vi spør de som sliter- hva er viktig for deg, så sier de: tak over hodet, noe meningsfullt å gjøre og noen å være glad i.

Den nye kvalitetsreform for eldre- leve hele livet – må gjøres om til handling. Vi lever lengre i Norge, og det er en voksende gruppe erfarne dyktige folk som tilhører aldersgruppen 80 til 105. Behovet for meningsfulle aktiviteter og møteplasser vil bli større. Andelen eldre som opplever ensomhet er på 30 prosent for de over 75 år. Det er behov for aktive og store frisklivssentraler, flere møteplasser og boliger der studenter og eldre bor sammen. Det er vinn - vinn. Vi kan gjøre mer av det vi er gode på. Mange vil jobbe lenger og må få anledning til det. 

Det er et stort potensial for frivillighet, fordi det finnes mye ledig omsorg. Tenk på alle femti og sekstiåringene, der er det et stort omsorgspotensiale. For nårungene flytter ut flytter vinkartongene inn. Tenk å bruke litt av den ubrukte omsorgen og tiden til frivillig innsats. Det aller viktigste er å bry seg, og at vi opplever at vi betyr noe for andre. 

Om raushet. Er vi egentlig så rause? Vi setter så mye grenser at vi ikke er så rause, det er hva vi gjør som er selve rausheten. Det er når det gir seg konkrete utslag i handling. 

På denne dagen som samler Norge vil jeg si to ord om flyktninger. Følelsen av felleskap er nøkkelen til integrering. I stedet for å overlate ansvaret for integreringen til flykningene selv, må vi behandle dem som medmennesker og inkludere dem i det daglige. Holdningene vi har påvirker integreringsviljen. Det er ikke i helsesektoren helse skapes, det er i miljøer der vi lever livene våre. I hjemmet, barnehage, skole, arbeidsplassen, kulturlivet og idretten. 

Avslutningsvis vil jeg gi dere Fem råd for hverdagsglede, - for vi har muligheter til å bygge god psykisk helse gjennom hele livet. Forskning viser at det vi vier tid og oppmerksomhet påvirker hvordan vi tenker.

• Gi – gjør noe for en venn eller fremmed, det å gi gir det dobbelte tilbake
• Vær aktiv, fysisk aktivitet reduserer muligheten for å utvikle en depresjon med 50 prosent
• Vær oppmerksom, bevisst på verden omkring deg – det stimulerer til glede
• Knytt bånd, invester i nettverk – familie og venner
• Lær noe nytt, det er aldri for sent å lære noe - det skaper mestringsfølelse

Helt til slutt: Vi er heldige som lever i et fritt og godt land der vi tar vare på hverandre og har ytringsfrihet

Per Fuggeli sa, vi lever på det tryggeste stedet på kloden, nyt det!