– Uterommene blir bare viktigere

Alle utviklingsprosjekter bør ha eksperter på hvordan mennesker faktisk opplever de fysiske omgivelsene, mener miljøpsykolog Anja Sunniva Valseth. Hun har undersøkt prosessen rundt Ensjø Torg i Oslo.

bilde av Anja Sunniva Valseth

tettere

–​ Boligene blir jo gjerne mindre og bygningene høyere. Da blir også presset på uterommene større, sier Anja Sunniva Valseth

– Kunnskap om interaksjonen mellom det bygde miljøet og folk flest er et relativt ukjent ekspertområde. I plan og bygningsloven stilles det for eksempel ingen krav om slik kompetanse i en byggeprosess. Da blir det mer tilfeldig om det vektlegges, sier Anja Sunniva Valseth.

Hun er nyutdannet miljøpsykolog fra Høgskolen Innlandet, den eneste utdanningen innen dette fagfeltet i Norge. I masteroppgaven høsten 2021 undersøkte hun prosessen rundt utbyggingen av Ensjø Torg i den nyetablerte bydelen Ensjø i Oslo.

Ensjø var for Valseth en spesielt interessant case fordi utbyggerne og kommunen fra prosessens start for 20 år siden hadde ambisjoner for uteområdet. Utviklerne brukte en ny modell hvor uterommene skulle bestemmes først, og resten av utviklingen følge etter. Miljøpsykologen forteller at metoden er mye brukt i Oslo i dag.

Likevel ble mottakelsen av området blandet.

– Ambisjonene har hele veien vært gode, men ingen med fagkompetanse har vært representert i prosessen. Da blir det fort synsing, og synsingen om hva som blir de beste uterommene korresponderer ikke nødvendigvis med forskning og teori, sier Valseth.

Et eksempel er benkene uten ryggstøtte på Ensjø Torg. Slike benker er funksjonelle på den måten at man kan sette seg ned på dem fra alle kanter, men folk ønsker som oftest å slappe av og ha noe å lene seg inntil når de først setter seg ned. For å oppnå ønsket fleksibilitet er flyttbare møbler mer hensiktsmessig, mener Valseth. Flere av aktørene hun intervjuet trakk fram viktigheten av åpne rom og lange siktlinjer.

– Her viser forskningen at dette ikke nødvendigvis er foretrukket i alle tilfeller, og kan bidra til at steder oppleves som lite interessante og ikke oppmuntrer til opphold. Folk liker gjerne å holde seg langs kanter og inntil objekter, som trær og benker. Blir plassene for åpne uten noe som bryter opp, vil man risikere at plassen er tom midt på, eller kun blir en gjennomfartssone fordi den er uten hindringer.

Valseth forteller at aktørene ønsket at det skulle være plass til mange mennesker på torget og fremstå som et levende torg med muligheter for markedsboder og liknende.

– Men hovedvisjonen for torget var et levende torg til daglig. Da ville det vært mer hensiktsmessig å bryte det opp med mindre møbleringssoner og grøntsoner, sier hun, og understreker hvor kompleks en slik utviklingsprosess er.

– Det er veldig mange hensyn som skal vektlegges over lang tid, og for at hensynet til folks opplevelse skal kunne vurderes på lik linje med andre hensyn, trengs mer kompetanse inn i prosessen, tror jeg, også for å få mer tyngde bak argumentene. Det er viktig at noen jobber aktivt for dette synet gjennom hele byggeprosessen, ikke bare i begynnelsen. Generelt er det mer interesse for feltet nå, så det er oppløftende, sier Valseth.

I dag arbeider hun med sosialt bærekraftig by- og stedsutvikling i Lèva Urban Design i Oslo. Uterom blir bare viktigere nå i arbeidet mot mer økologisk bærekraftige byer med fortetning som strategi, sier hun.

– Boligene blir jo gjerne mindre og bygningene høyere. Da blir også presset på uterommene større, og kvaliteten på dem viktigere. Jeg tror i forlengelse av det, at vi framover også må prate om en differensiering av uterommene. Ikke alle uterommene trenger å tjene de samme formålene. Noen parker kan for eksempel være mer tilpasset ro og ettertanke, mens enkelte torg skal yre av liv. •


Les også: Fra sanitære byrom til sosial bærekraft: – Psykisk helse har i liten grad spilt en konkret rolle innen byutvikling, men er i dag en del av verdigrunnlaget byutviklingen bygger på.


Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.

Vipps: 12137