– Barnets psykologiske immunforsvar

Skilsmisser og andre belastninger kan være lettere å takle for barn som har en trygg tilknytning, ifølge psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson.

Bilde av psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson i samtale
(Foto: Kari Margrethe Sabro)

– Trygg tilknytning kan sies å utgjøre et psykologisk immunforsvar, sier Ida Brandtzæg. Hun og samboeren Stig Torsteinson er ledende tilknytningspsykologer i Norge. En mørk vinterdag sitter begge i sofaen hjemme på Grefsen i Oslo, og forklarer hva tilknytning i relasjoner er, og hvorfor den er så viktig. Ordet dukker ofte opp i debatter rundt barnehager, skilsmisser, barnevernssaker og utsendelse av barn på flukt.

– Alle barn opplever belastninger. Det kan være foreldres samlivsbrudd eller å bli ertet på skolen. At ting er vanskelig. Har du en trygg tilknytning, er belastningene lettere å takle, sier Stig Torsteinson. Samboerparet og psykologene fullfører gjerne hverandres setninger og ser bort på hverandre om de er usikre, eller kanskje de søker bekreftelse, som levende eksempler på en trygg relasjon.

– Forskning viser at trygge relasjoner gjør deg bedre rustet til å håndtere vanskeligheter i livet. Det gjør at du kan hente mer hjelp i en situasjon, sier Brandtzæg. Du har en trygghet på at du kan dele det som oppleves tungt i tillegg til at du har erfaringer med det å komme igjennom vanskelige situasjoner og hendelser.

Dypfølt

Utviklingen av en tilknytningsrelasjon starter det øyeblikket et barn er født, og vanligvis er det mor som blir viktigst den første tiden. Ikke fordi det er en kvinne, men fordi det tradisjonelt er mødrene som tilbringer mest tid med barnet i starten. Det er derfor det er tid – ikke kjønn – som er faktoren. En undersøkelse viste at et tre dager gammelt spedbarn som fikk et tøystykke på hver side, valgte å ligge mot den siden som luktet av mors melk. Spedbarn skiller også mellom kjente og ukjente stemmer.

– Vi ser på tilknytning som en dypfølt forbindelse, en spesiell relasjon som opprettholdes over tid og rom. En tilknytningsperson kjennetegnes av at barnet aktivt søker og foretrekker han eller henne når barnet trenger trøst, trygghet eller beskyttelse. Stort sett dreier det seg om en håndfull personer. I tilknytningspsykologien ser man på de relasjonene som spesielt viktige. For små barn er det foreldre og kanskje besteforeldre. En barnehageansatt kan også bli en tilknytningsperson. De ansatte i barnehagen er viktige fordi dette er personer barna ser hver dag, ofte flere våkne timer enn foreldrene. Det er likevel en forskjell, relasjonen til foreldre stikker dypere. Selv om man kan se at barn bruker barnehageansatte på samme måte. Barnet går ikke til hvem som helst, men til noen spesielle, sier Torsteinson.

– Ikke til vikaren, men til den ansatte barnet kjenner, sier Brandtzæg.

Portrett av Stig Torsteinson

REFLEKSJON

– Foreldrekurs fremmer refleksjon. Kanskje det bidrar til at hver generasjon blir litt bedre, ikke bare i familien, men i hvordan vi er som et opplyst samfunn, sier Stig Torsteinson.

(Foto: Kari Margrethe Sabro)

Biologisk program

De to psykologene jobber mye med kolleger og fag­miljøer i skole og barnehage for å videreformidle hvordan trygg tilknytning skapes. De har skrevet flere fag­bøker om temaet. Samtidig brenner de for at større deler av samfunnet, som foreldre generelt, skal få innsikt i hvordan man skaper trygg tilknytning.

– Vi sier at barna er født med et slags biologisk program for å utvikle en tilknytningsfølelse eller relasjon. Når den relasjonen har utviklet seg, så blir den tilknytningspersonen mer effektiv i å hjelpe med følelser som for eksempel frykt, overveldelse og tristhet. Det hjelper barnet til følt trygghet og velbehag, sier Brandtzæg, og fortsetter:

– Det kan være forskjell i kvaliteten til den viktigste tilknytningspersonen. Det gjelder hvor trygg vedkommende er til å hjelpe barnet til et følt velbehag.

– Vi er opptatt av hvor presise foreldrene er i samspillet. Får barnet indikasjon på at det er trygt, eller er det en mer engstelig forelder, som signaliserer at ting er farligere enn det faktisk er? Eller er det en mer fraværende forelder som ikke fanger opp alle signaler, eller kanskje ikke ser fare når det er fare? sier Torsteinson.

Plassere følelser

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson har selv barn på vei ut av redet i huset på Grefsen, der de både bor og arbeider sammen. Psykologene forklarer hvordan barnet bruker sin tilknytningsperson på en trygg måte:

– Barnet styrkes i seg selv ved at følelsene blir anerkjent, og det får også god hjelp til å få regulert sitt indre stress. Det kan stole på det som det kjenner inni seg. At uroen barnet kjenner på, er savn. Det får hjelp til å få plassert følelsene. Den indre oppmerksomheten de trygge barna får, er veldig til hjelp til i andre sammenhenger i livet. Hvordan man er med andre, hvordan man kan forstå andre, hvordan man kan være nær med andre, sier Torsteinson.

– Vi er opptatt av mentalisering. Det er en evne vi alle har, men som er utviklet i ulik grad. Det betyr å være opptatt av den mentale tilstanden i barnet, og i seg selv. Man har den indre oppmerksomheten på seg selv og på andre. Det kan være vanskelig når vi er stresset. Når vi greier det, er det lettere å være god, rett og slett, og ivaretagende, og gi den andre opplevelsen av at jeg vil deg vel, sier Brandtzæg.

Mikro og makro

Tilknytningsbrudd til nære omsorgspersoner kan være belastende, men de kan også repareres ved hjelp av trygge voksne. Skilsmisse er kanskje et av de vanligste tilknytningsbruddene barn kan oppleve.

Stig Torsteinson forklarer at de deler brudd i to:

– Mikroseparasjonene er de små samspillsbruddene. For eksempel det øyeblikket du trenger trøst, men blir avvist. Du får ikke trøsten.

– Eller du savner mamma i barnehagen, og de voksne sier; «kom så leker vi», i stedet. Barnet opplever at det ikke får hjelp til å håndtere savnet, sier Brandtzæg.

Ved makrobrudd er det en lengre tidsfaktor, og ved skilsmisse er det konstante makrobrudd. Hos pappa savner barnet mamma. Når det kommer til mamma, starter det å savne pappa. Barnet vil alltid være i makrobruddet

– Det er alltid noe som mangler, sier Brandtzæg.

– Da er det viktig at barnet ikke opplever mikrobrudd. Hvis barnet er hos mamma og savner pappa, så er det viktig at mamma er god til å trøste. Si at «Jeg skjønner godt at du savner pappa. Kanskje vi skal ringe pappa?» Når mamma kan lindre savnet på den måte, blir tilknytningen også tryggere og sterkere til mamma. Selv om det handler om mammas håndtering av savnet av pappa, sier Torsteinson.

– Fordi da opplever barnet at «jeg kan bruke mamma. Hun kan være til hjelp for meg. Og jeg kan vise mine sanne følelser og savn. I stedet for å skjule det, for «da uttrykker mamma at det gjør henne stresset, hun liker ikke at jeg savner pappa eller blir sjalu, irritert eller sint. Da må jo jeg holde de følelsene for meg selv eller dempe dem eller jobbe med de på egen hånd.» Det er en langt større belastning enn å dele dem.

Portrett av Ida Brandtzæg

DET GÅR BRA

– Det man ser i trygge relasjoner, er at man har med seg en del mot. En overbygning om at det kommer til å gå bra, selv om det er vanskelig nå, sier Ida Brandtzæg.

(Foto: Kari Margrethe Sabro)

Vanskelig nærhet

Å ha med seg utrygg tilknytning i bagasjen, eller smertefulle tilknytningsbrudd, kan skape problemer i relasjoner som voksen.

– Utrygg tilknytning er en risikofaktor, i mer eller mindre grad. Det kan ha vært områder hvor barnet ikke har blitt møtt følelsesmessig, for eksempel ved behov for trøst. Eller i ytterkanten: omsorgssvikt, som er en mer alvorlig form for utrygghet. I voksenrelasjoner kan det gi usikkerhet; «er dette noe jeg kan bli møtt på, eller er det noe jeg må håndtere selv?» Hvis du er blitt mye avvist på behovet for nærhet, så kan det skje at du som voksen møter en person som har den evnen til nærhet. Mens du inni deg har arbeidsmodellen på at nærhet ikke er mulig. Du har en reservasjon der og en falsk alarm. Hvis du hadde våget hadde du kanskje opplevd det du lengter etter.

– Ja, hvis du som voksen har med deg en utrygg tilknytning, hva kan du gjøre?

– Finne deg en trygg kjæreste, det kan være veldig bra! Eller gå i terapi, da, sier Torsteinson og de to terapeutene ler.

– Det var en grei oppskrift!

– Hvis du får hjelp til å bearbeide erfaringer, så kan du bli mest mulig trygg, og bedre rustet til å være i en relasjon.

Brandtzæg og Torsteinson mener også venner kan være til hjelp:

– Dype vennerelasjoner spiller en rolle. Hvis du finner en venn som har med seg trygge erfaringer og er pålitelig og tilgjengelig, så kan du få hjelp til å forstå deg selv, og få erfaringer med nærhet og intimitet, så kan dine forventninger til deg selv og andre gradvis endre seg. På den måten vil du gradvis få en større trygg strategi slik at du kan få de dekket psykologiske behovene dine.

Fleksibilitet

– Kan utrygg tilknytning være en kilde til ensomhet?

– Ja. Ikke nødvendigvis på et bevisst plan, det kan være en mer ubevisst fungering. Utryggheten er innarbeidet og er blitt kroppslig på et vis. I terapi jobber man med en slik bevisstgjøring, sier Brantzæg. Torsteinson forklarer hva det vil si å være en trygg omsorgperson:

– Det innebærer blant annet å være tilpasningsdyktig, ha en kapasitet til å være mer åpne, i forhold til hva som skjedde der. Nå skjønte jeg ikke helt, der misforsto vi hverandre litt. Justere tilbake, der tok jeg kanskje feil? Jo mer utrygg man er, jo mer rigid kan man bli. «Sånn var det» «Det var det jeg sa» «Jeg mener man skal gjøre sånn!» Mens å ha med seg en fleksibilitet, gjør relasjoner mer dynamiske, nære og velfungerende, sier Stig Torsteinson, og Ida Brandtzæg gir et eksempel på hvordan en fastlåst situasjon med et barn kan løses på en god måte:

– Kanskje du blir litt rigid på hva du sier til barnet ditt, og så løper du deg en tur, men du kommer hjem og sier: «Nå har jeg tenkt meg litt om, og pappa ble litt fastlåst, nå har jeg tenkt meg litt om på denne turen … så ser jeg at jeg så det ikke ordentlig fra din side, det skjønner jeg nå, når jeg har tenkt meg litt om.»

Begge terapeutene ler godt, og Stig innrømmer at den pappaen, det var nok han selv som angret litt etter løpeturen. •

Vipps 12137