Spørsmålet: Legemidler mot psykose

Hva er det egentlig som skjer i hjernen når man har psykose, hvordan virker legemidlene, og hvorfor virker de av og til ikke?, spør Trond. Psykiater Ann Færden svarer.

Nærbilde av nevroner i hjernen
(Illustrasjonsfoto: Nik Shuliahin/Unsplash)

SVAR: Dette er viktige spørsmål som har flere svar. Samtidig er det mye vi ikke vet om hva som skjer i hjernen når man har en psykose og hvordan legemidlene virker og hvorfor de av og til ikke virker.

Psykose er et symptom på at hjernens evne til å ta imot impulser og lage mening for oss mennesker ikke fungerer slik det helt skal. Psykose brukes når personen misforstår omgivelsene og ikke klarer å reflektere over at dette kanskje ikke stemmer. Psykose er et symptom ved ulike hjernesykdommer. I ung alder er det schizofreni de fleste forbinder med psykose, men også hvis man er alvorlig deprimert eller misbruker rusmidler, kan man bli psykotisk. Andre hjernesykdommer kan også gi psykotiske symptomer, blant annet demens og Parkinsons sykdom.

Fra vi er født utvikler og endrer hjernen seg med det som mål å forstå verden rundt. Den skal ta imot signaler og i løpet av millisekunder forstå hva som skjer, ta i bruk kunnskap du har lagret og gi signal videre slik at du reagerer riktig. Denne «samhandlingen» er så kompleks og fantastisk laget at ingen menneskeskapt modell kan gjøre alt dette like fort og bra.

Ulike deler av hjernen samarbeider om å forstå impulsene utenfra. Impulsene omsettes til elektriske impulser som formidles av hjernenervene (neuroner) mellom de ulike områdene. Impulsene fra en hjernenerve til en annen kontrolleres av ulike små kjemiske stoffer som forsterker eller demper signaler når impulsen kommer. Denne demping eller forsterkningen er sentral for at impulser til slutt blir «forstått» riktig og hjernens reaksjon blir til det beste.

Dopamin er ett av de kjemiske stoffene som har en sentral rolle når det gjelder utvikling av psykose. Ved psykose er det for mye dopamin slik at signalet videre ikke blir helt riktig, går i for mange retninger og kommer kanskje ikke frem til helt riktig sted. Dette bidrar til en litt annen forståelse av signalet som kom, eller en litt for sen forståelse, eller at forståelsen ikke blir bearbeidet godt nok i forhold til tidligere erfaring. Personen «merker» ikke at hjernen forstår ting litt annerledes enn slik det er og det er kanskje noe av grunnen til at en heller ikke korrigerer seg selv. En slik hjerne må også jobbe hardere for å forstå, og kan bli sliten og derfor feiltolke.

Men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan den psykotiske opplevelsen blir til. For mye dopamin er bare én av årsakene, men det er det medisiner er rettet mot. De antipsykotiske medisinene reduserer effekten av dopamin. Ved å gjøre det normaliseres signalene i hjernen. De ulike medisinene gjør dette på litt forskjellig måte. Det kan forklare noe av årsaken til at ett legemiddel hjelper for noen og ikke for alle. En annen forklaring på at medisiner virker ulikt er at årsakene til psykose kan være forskjellig hos ulike personer. Det har også betydning for hvordan den antipsykotiske medisinen virker. For noen sykdommer i dag er en i ferd med å kunne bestemme type medisin ut fra arvelige (genetiske) forhold, såkalt persontilpasset medisin. Dette forskes det også på for medisiner for psykose. Hvis det lykkes, vil det forhåpentligvis bli slik at medisinen har bedre virkning.•

Vipps: 12137