Fremmedfølelse

Den siste tiden har jeg følt at det er en slags skjerm mellom meg selv og andre, eller at jeg ikke er med i verden. Når jeg ser meg i speilet vet jeg jo at det er meg, men det er akkurat som om det er en annen, en helt fremmed. Er dette vanlig? Er det noe jeg kan gjøre selv for å liksom finne igjen meg selv? Tora

Illustrasjonsbilde av lukket, bortvendt person
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

SVAR: Noen ganger er det godt å koble ut (for eksempel når vi er kreative), men det er ofte vondt å føle seg frakoblet. Det du beskriver høres ubehagelig ut, og jeg skjønner godt at du ønsker å finne tilbake til deg selv.

Psykiater Finn Skårderud skrev en gang at vi psykologisk sett blir født i løse biter, og at det å vokse opp er å samle disse bitene i håp om å bli et helt menneske. Det synes jeg er en veldig fin beskrivelse. Den hel­heten vi jobber for å skape er imidlertid ikke på plass en gang for alle. Noen ganger er vi «lost»: vi synes ikke vi henger sammen. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i din opp­levelse av å se seg selv litt utenfra og undre seg over det man ser. Ofte handler dette om selvfølelsen vår eller at vi har en mental «mur» mot verden for å beskytte oss mot vanskelige følelser. Dette er veldig vanlig.

Andre ganger er fremmedfølelsen en mer skremmende opplevelse av å være frakoblet, og det kan selvsagt være det er det du beskriver. På fagspråket kalles det depersonalisering. Alle vil kunne oppleve det ved høy angst, søvnmangel, rus eller stress. Det kan også oppstå hvis man ikke får nok sanseinntrykk, som for eksempel under fangenskap. Jeg vet jo ikke noe om deg, men om du var min pasient ville jeg spurt deg om det er noe som har stresset deg i det siste, om du sover nok osv. Jeg ville også hørt litt med deg om du har vært utsatt for traumer tidligere i livet. Depersonalisasjon (miste seg selv) og derealisasjon (miste verden) kan nemlig også være en traumereaksjon. Og – forvirrende nok kan slike fremmedfølelser i tillegg være en del av symptombildet ved bl. a epilepsi, depresjon og psykoselidelser.

Som du skjønner strekker fremmedfølelsen vår seg fra det helt hverdagslige (men ubehagelige) som har med selvfølelsen å gjøre – til mer komplekse reaksjoner og psykiske lidelser. Hvis din opplevelse vedvarer eller er plagsom, anbefaler jeg deg å kontakte fastlegen for å få henvisning til psykolog. Samtaleterapi kan være en veldig fin måte å «samle bitene sine» på. Du spør også om hva du kan gjøre selv. Alt som har med bevegelse og samvær med andre å gjøre vil hjelpe deg med å føle deg til stede i verden. Altså: mer dans, lek og samspill! Det er ikke så lett i disse koronatider, og jeg vil legge til at nettopp belastningen med sosiale restriksjoner kan være en faktor i det du strever med akkurat nå. Lykke til i videre utforskning! •

Cecilie Benneche, psykolog

Vipps 12137