Ekspertene svarer: Arv eller miljø?

For mange går psykiske lidelser over etter en stund. Men når det ikke gjør det, kan det like mye skyldes sneversynte og stigmatiserende holdninger i samfunnet som arv eller gener? Audun

(Illustrasjonsfoto: Abigail Zae/Unsplas)

Dette er et viktig spørsmål, hvordan samfunnsholdninger påvirker helsen vår. Du spør om stigmatiserende holdninger kan gjøre at psykiske lidelser opprettholdes, og det skal jeg forsøke å svare på. Men først må jeg si noe om den store sekkebetegnelsen psykisk lidelse. I Norge defineres psykisk lidelse som det vi diagnostiserer ved bruk av diagnosemanualen ICD10 (fra Verdens helseorganisasjon, WHO). Diagnosene spenner fra kortvarige vansker til tilstander som ikke går over, og alvorlighetsgraden varierer veldig. Halvparten av oss får en psykisk lidelse i løpet av livet, men hva gjør at vi får så ulike plager?

Risikoen for å utvikle en psykisk lidelse er delvis knyttet til gener, men noen lidelser har langt høyere grad av arvelighet enn andre. Miljøfaktorene er like mangfoldige, det handler om alt fra økonomiske forhold til familierelasjoner og traumer. Det er aldri et enten-eller når det gjelder arv og miljø. De påvirker hverandre gjensidig. Til sammen kan det være snakk om flere hundre risikofaktorer bak psykiske lidelser, deriblant opprettholdende faktorer som gjør at lidelsene våre går «fra vondt til verre». Ta for eksempel depresjon: Når man er deprimert har man ofte lite lyst til å være sosial, det ligger i lidelsens natur. Problemet er imidlertid at sosial isolasjon kan forverre depresjonen.

Du spør om sneversynte holdninger kan gjøre at psykiske lidelser ikke går over. Jeg svarer ja på det spørsmålet, med forbehold om at det er snakk om en psykisk lidelse som kan gå over. La meg ta depresjon som eksempel igjen. Hvis det å ha en depresjonsdiagnose blir sett ned på i et samfunn eller i en familie, kan det være med på å forverre depresjonen: Vi har det vondt samtidig som vi skammer oss over at vi har det sånn. Det samme gjelder ved angstlidelser, og her vil skammen kunne stå i veien for at vi får eksponert oss, altså øvd på det vi har utviklet angst for. Hvis skam gjør oss mer sosialt isolerte, vil vi kanskje til og med unngå behandling.

For enkelte lidelser kan altså samfunnsholdninger føre til at lidelsen varer lenger enn den vanligvis ville gjort. Men også for mer varige psykiske lidelser vil stigmatisering gi forverring. Jeg har opplevd at mennesker som er diagnostisert med alt fra autismespekterforstyrrelse til ADHD og psykisk utviklingshemming har blitt deprimerte av å bli dårlig behandlet. Stigmatiseringen gjelder både på samfunnsnivå (manglende tilrettelegging og stadig kamp for rettigheter) og på individnivå (nedlatenhet, latterliggjøring, usynlighet).

Gode samfunnsholdninger vil ikke kurere psykiske lidelser, men hvis vi gjør stigmatiseringen mindre, gjør vi det lettere for alle som på en eller annen måte fungerer annerledes enn flertallet. •

Cecilie Benneche, psykolog

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.

Vipps: 12137