– Samer blir usynliggjort

Åpenhet om psykisk helse øker i den samiske befolkningen, men strukturell diskriminering skaper uhelse, mener kommunepsykolog Anne Lene Turi Dimpas.

Oversiktsbilde av Karasjok

STRUKTURELL UTFORDRING

– i Finnmark er det viktigere å lage vindkraft enn å bevare primærnæringer. Dette viser manglende forståelse og skaper psykisk uhelse, sier kommunepsykolog Anne Lene Turi Dimpas

(Foto: Liz Buer)

Anne Lene Turi Dimpas merker at utfordringene er mange for psykisk helse i den samiske befolkningen. Hun er psykologspesialist og jobber dels som kommunepsykolog i Kautokeino. Resten av tiden jobber hun i Sanks (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og avhengighet).

– Fra et urfolksperspektiv, ser vi at samer har lovfestede rettigheter til likeverdige helsetjenester, men at dette likevel ikke er en selvfølge. Samer opplever usynliggjøring, sier Dimpas.

Hun peker på at samebefolkningen i media enten framstilles som ofre for sosial nød og elendighet, eller det helt motsatte:

– Det blir stereotypisering med «rein i solnedgang», joik og vakre drakter på Finnmarksvidda. Men samer er en sammensatt befolkning. Skal man oppnå likeverd, må vi «finnes» – vi er ikke assimilert eller integrert. Norge har en stygg historie ved at samer skulle bli nordmenn. I dag må vi hele tiden legitimere vår eksistens, og at vi trenger å utvikle skole- og helseinstitusjonene våre selv.

Diskriminering

Dimpas mener at en stor del av årsakene til psykiske problemer blant samer kommer av historisk undertrykkelse, og strukturell diskriminering i dag. Som psykolog i Finnmark ser hun mange konkrete eksempler på det siste:

– Det er for eksempel viktigere å lage vindkraft enn å bevare primærnæringer. Dette viser manglende forståelse og skaper psykisk uhelse. Det kan være en ung gutt som har en plan om å videreføre familietradisjonen med reindrift, men som ser at det ikke er livsgrunnlag for det. Eller det kan være en jente som får høre at hun bør reise ut og få utdanning, men som sier «jeg er redd for å flytte». Hun har det trygt hjemme og kan ikke norsk så godt.

Anne Lene Turi Dimpas tror at den yngre generasjonen samer lettere føler stolthet over samisk bakgrunn, enn den eldre som «fikk skammen inn med morsmelka».

– Men unge samer opplever også hat, fordommer og uvitenhet. Likevel er det håp, for tidsånden er slik at man er mer oppmerksom på utsatte grupper. Folk er mer modige og vil fortelle, sier Dimpas og viser til Sannhets- og forsoningskommisjonen som jobber med konsekvensen av fornorskingspolitikken.

Portrett av Anne Lene Turi Dimpas

ASSYMETRISKE MAKTFORHOLD

Kommunepsykolog Anne Lene Turi Dimpas peker på frykt i møte med norsk helsesystem, asymmetriske maktforhold og at mange samer ikke er opplært til å fortelle om alt.

(Foto: Privat)

Tilpasning til reindrift

Psykologen praktiserer kultursensitivitet i helsetjenestene.

– Jeg kan for eksempel ta hensyn til at folk ikke kan komme hver uke klokken 13, i periodene hvor det er reinkalvmerking. Da kan vi ta en pause i behandlingen.

– Det sies at tilliten kan bli brutt når samer møter norske verdier i helsetjenesten, og disse kolliderer med egne?

– Ikke bare brutt. Hvis jeg for eksempel praktiserer samsoving med mitt åtte år gamle barn, og jeg treffer en norsk lege, så velger jeg kanskje å unngå å si det, fordi jeg er redd. Som undertrykt minoritet blir du veldig flink til å lese majoriteten. Dimpas forteller at brosjyrer og annen helseinformasjon sjelden blir oversatt til samisk, siden «de fleste samer kan godt norsk».

– Majoriteten forstår ikke hvor viktig det er å bli møtt med morsmålet, sier hun. Likevel ser hun positive tegn, som at det blir mer åpenhet om psykisk helse i urbefolkningen, som i mange tilfeller har vært omgitt av taushet og tabuer.

– Jeg vil nesten si at tausheten er en myte, og at når hjelpen er tilgjengelig, så vil folk bruke den. Det kommer an på hvordan den presenteres og om det skapes tillit.

– Forskning viser at vold og seksuell vold er mer utbredt i den samiske befolkningen. Ser du dette i ditt arbeid?

– Ja, vi skal ikke stikke under en stol at vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem hos oss. Det vil vi ha fram i lyset, for da kan vi jobbe med det. Vi må ha tiltak. Nylig ble det lagt fram en nasjonal handlingsplan om vold i nære relasjoner, og den hadde et helt kapittel om den samiske befolkningen. Vi ble over oss av glede. Sånn skal det være, sier Anne Lene Turi Dimpas. •