Hvorfor du ikke bør trekke deg fra det som gir deg angst

Tiktok-psykolog Maria Østhassels beste tips til ungdom - og foreldrene deres.

(Illustrasjon: Frisk Forlag)

– Planen min var å jobbe for å redusere skjermbruken blant unge, så ble det helt motsatt, sier «Tiktok-psykolog» Maria Østhassel. Hun begynte som kommunepsykolog i Farsund kommune, samme uka som Norge stengte ned i mars 2020, og hadde allerede lang erfaring med å jobbe med barn og unges psykiske helse gjennom barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Sørlandet Sykehus.

Når ikke ungdommen lenger kunne komme til henne, hvordan kunne hun nå ut til dem?

– Jeg fant ut at den eneste måten jeg kunne kommunisere med unge under pandemien, var i feeden deres på sosiale medier. Derfor startet jeg Instagram og TikTok-kontoene @psyktdeg, hvor jeg kunne nå ut til ungdom med råd om hvordan man kan ivareta sin egen psykiske helse i en spesiell periode.

Fryktet for «kredden»

Ved å være der på ungdommens premisser, med bruk av humor, dans og skuespill i korte filmsnutter, når Maria ut med psykologisk kunnskap på en ny måte. Hun medgir at hun har vært litt redd for å miste «kred» i fagmiljøet, men ønsket om å hjelpe ungdommen har vært viktigere for henne enn hva andre psykologer mener om saken.

– Jeg har egentlig vært litt redd for hva andre psykologer skulle tenke om denne litt radikale måten å formidle på. Men da jeg fikk Åse Gruda Skard-prisen av Psykologforeningen høsten 2020, var det en bekreftelse på at jeg hadde fagmiljøet i ryggen. Det vitner om at psykologer er opptatt av å ta tempen på samtiden, og møte folk der hvor de er.

Marias mål har først og fremst vært å ivareta unges psykiske helse i pandemien og sørge for at de lærer seg gode rutiner for blant annet søvn og kosthold. Tanken var å nå ut til Farsunds unge innbyggere. Men ryktet om Tiktok-psykologen spredte seg raskt utenfor kommunegrensene.

– Plutselig hadde jeg tusenvis av følgere, forteller hun.

Ungdommens råskap

Engasjementet har resultert i boken Psykt deg – Hva er det egentlig som foregår på innsida? Boken retter seg mot barn og unge, fra 12 år og oppover, og gir tips og råd innenfor psykisk helse. Temaer som tas opp er utenforskap, motivasjon og avhengighet.

– Denne tematikken gjør seg gjeldende hele livet. Det å være deppa, slite med det sosiale spillet og oppleve kjærlighetssorg er noe vi gjenopplever også i voksen alder. Men det som er så spesielt for ungdomstiden er at dette er vårt første møte med disse følelsene, og det oppleves så intenst fordi hjernen gjør et enormt utviklingssprang i disse årene.

Psykologen tror mange unge føler seg alene om de altoppslukende følelsene.

– Det kan være lindrende å vite at det er normalt, at det er mange som har det sånn som deg. Voksne kan bruke boken som et verktøy til å snakke med sine barn om det som kan oppleves vanskelig i livet. Om sex, rus, selvfølelse, mangel på «likes» og det sosiale spillet.

– Foreldre har gjerne glemt hvordan det er å være ung og da kan det være lett å bagatellisere ungdommens følelser. Når tenåringen strever med hårsveisen sin foran speilet, er det lett å si «hvorfor må du bry deg om det? Du trenger ikke tenke på hva andre mener om håret ditt». Det er godt ment, men som forelder bør du heller prøve å ta følelsene på alvor. Hårkrisen føles ekte for den det gjelder, og kan i ytterste konsekvens føre til den sosiale død – noe mange tenåringer frykter mest.

Ønsket om økt status

Hvordan andre oppfatter oss er viktig, spesielt for ungdom.

– I tenårene blir vi mer bevisste på oss selv og legger merke til oss selv gjennom andres blikk. I tillegg forandrer vi oss fort og det tar tid til å venne seg til nytt utseende og en kropp i utvikling.

Flokken er viktig for oss mennesker, og vi vil alle være innenfor.

– I tenårene blir vi veldig selvbevisste og plasserer oss i forhold til andre. Mange tror at andre er så mye bedre enn dem og de har et ønske om å klatre i hierarkiet. Plutselig er man med i et sosialt spill uten å ha ønsket det og uten å ha lært spillereglene underveis. Det kan oppleves vanskelig.

Med boken ønsker Maria Østhassel å hjelpe unge med å få bedre oversikt over egne tanker og følelser – for å forstå følelsene sine bedre. Det kommer tydelig fram når gode tips i en bok ikke er nok, når det er behov for én til én-kontakt og profesjonell hjelp.

Bli kjent med følelsene

Maria Østhassel beskriver i boken hva som skiller det å være litt deppa og det å være deprimert, og når frykt går over til angstproblemer. Hun skriver om hvordan angstkurven fungerer og forteller at hvis du forlater situasjonen når angsten er på topp, ja da sier du til deg selv at situasjonen er farlig.

– Ofte kommer vi oss igjennom ting på egenhånd, men noen ganger går de psykiske utfordringene ut over livskvaliteten og hemmer deg i din daglige funksjon. Da kan det være nyttig å søke hjelp, der du kan få råd og veiledning til å snu en negativ trend innenfor tanker, følelser og atferd. Alle følelsene er der av en grunn, og forteller oss hvordan vi kan regulere oss og håndtere situasjonen på en god måte.

– Unnviker du situasjoner som egentlig ikke er skadelige for deg, som å gå i bursdag eller ha en muntlig prøve, ja da vil angsten bare stige. Så rådet er å prøve å stå i situasjonen selv om det er vanskelig. Målet er ikke å ta vekk alle vonde følelser, men at ungdommen skal bli bedre kjent med følelsene sine. Smerte og tunge perioder er en del av livet, men hvis man ikke klarer å fungere i hverdagen er det klart at man må ha profesjonell hjelp.•

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.