– Mat er unødvendig vanskelig

– Glem utseendet ditt. Spis for å få overskudd, sier Beate Anstensrud som driver Instagramkonto om mat for unge med psykiske vansker.

Prortrettbilde av Beate Anstensrud med grønt løvverk i bakgrunnen.

Dropp slankingen

– Det er så mange ting man kan ta tak i for å få det bedre, utenom å gå ned fem kilo, sier Beate Anstensrud. Foto: Ola Sæther

«Når du er sulten trenger du mat, ikke regler», står det på en av postene på Instagram-kontoen @sunnhjernemat. Teksten står over et bilde av Beate Anstensrud som gomler på en brødskive med ost og tomat. Anstensrud er klinisk ernæringsfysiolog og leder prosjektet «En som lytter – kosthold» i regi av Mental Helse Ungdom.

– Det er en sammenheng mellom psykiske problemer og dårlig kosthold hos unge. Det viser en undersøkelse i Hedmark fylke, forteller Anstensrud, som ikke tror det er annerledes for unge med psykiske problemer andre steder.

– Jevnt over har unge med psykiske plager uheldige kostholdsvaner, det vil si at man spiser mindre av de gunstige matvarene og mer av de ugunstige.

– Hva kommer det av?

– Vi vet ikke hva som kommer først, bare at det er en sammenheng. Spiser du næringsrikt, føler du deg bedre. Men hvis du sliter med en depresjon har du nok å stri med, da er det ikke maten du legger mest energi i.

Kostholdsjungelen

Formålet med prosjektet er å nå fram med god informasjon i jungelen av kostholdsråd, forteller Anstensrud.

– Vi vil prøve å spre kostholdsråd du kan stole på. Det er mange som mener mye om mat, vi ser daglig overskrifter i avisene. Skal du spise frokost, skal du ikke spise frokost og lignende. I tillegg kommer influensere med råd som «Dette funket for meg …» og da skal det liksom gjelde for alle. Noen spiser ikke karbohydrater, noen tror gluten er farlig. Samlet sett bidrar dette til at mat blir unødvendig vanskelig.

– Er det ikke vanskelig, anbefalingene virker å være i endring hele tiden?

– Nei, kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er konstante. Fiberrik mat er for eksempel gunstig ikke bare for fysisk helse, men også for psykisk helse.

Sårbar tid

Spiseforstyrrelse oppstår som regel i ungdomsårene, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Kan kostholdsrådene slå feil, at man får enda dårligere selvbilde fordi man ikke klarer å overholde det man vet er rett?

– Ja, det kan det, man må være forsiktig når man går inn i dette feltet. Vi vet at flere har et anstrengt forhold til mat enn det som kommer frem av statistikken over anoreksi og bulimi. Målet er at leserne skal senke forventingene til eget kosthold. Fem frukt eller grønnsaker om dagen er bra, men du kan begynne med én. Så kan du se om du klarer én til. Det gjelder å se de små endringene. Du trenger ikke spise perfekt, perfekt kosthold fins ikke!

– Mange har kanskje et mer anstrengt forhold til mat, fordi man er allergisk eller intolerant overfor visse matvarer?

– Vi vet ikke om det faktisk er flere som tåler mindre, eller om det bare avdekkes nå fordi vi har mer oppmerksomhet på det. Det kan også være at mange med glutenintoleranse egentlig ikke tåler fruktaner. Det er et stoff som fins i hvete, men også i løk, rug, kål og melon, blant annet. Derfor kan det være man kutter ut mye mat man egentlig hadde kunnet spise.

Avslappet forhold

I tilknytning til Instagramkontoen er det også en chat.

– En del spør om hvordan de vet hvor mye de skal spise, for eksempel «Jeg er mye sulten, hva er passe?». Noen er redd for å bli for opptatt av mat.

– Hva svarer dere?

– Spis for å få overskudd, vær mer opptatt av matens funksjon enn ditt utseende, sier Anstensrud og smiler.

Hun understreker at det er viktig å få et avslappet forhold til mat.

– Vi trenger å spise næringsfattig mat også. Du kan spise en sjokolade selv om det er tirsdag, alt handler om mengder. Slanking bruker Anstensrud liten plass på, forteller hun.

– Noen vil ha en helsegevinst av å slanke seg, men mange tror at den laveste vekten er den lykkeligste vekten. Sånn er det ikke. Alle med en vanlig vekt bør tenke mer på helse, søvn og stress. Det er så mange ting man kan ta tak i for å få det bedre, utenom å gå ned fem kilo. Vi vet også at slankedietter sjelden funker over tid.

Kostholdsprosjektet startet midt i pandemien.

– Vi merker at mange mistet de vanlige rutinene sine. Vi får flere henvendelser enn før. Prosjektet skal i utgangspunktet gå i tre år. Det skal også utvides med et matlagingstilbud for ungdom med psykiske problemer. •

Vipps: 12137