Dagene alene

Student Anna Skogen (23) sto fram som ensom under pandemien.

Student Anna Skogen

LITT MER PLASS

– Det var ikke optimalt å nærmest gjøre skolearbeid i senga på et lite rom, sier Anna Skogen.

(Foto: Florian Müller)

– Jeg har noen ganger lurt på om jeg bare skal slutte på studiet og flytte hjem for godt, men det føles som et nederlag i seg selv. Jeg har jo flyttet hit fordi jeg ønsker å ta en utdannelse, sier Anna Skogen (23) fra Stor-Elvdal, som studerer PR, kommunikasjon og media ved Høgskulen i Volda.

Anna hadde sett fram til studietiden ved Høgskulen i Volda, men covid-19 sørget for at det ble helt annerledes enn hun hadde håpet på. Hun tar en bachelorgrad og er kjempefornøyd med studiet. Men alt foregår digitalt, og hun er mye alene på et nytt sted. Og med det kommer ensomheten. Den ferske SHOT-undersøkelsen om studentenes helse og trivsel viser at rett under halvparten av studentene som har svart (44 prosent) ofte savner noen å være sammen med. 24 prosent føler seg ofte eller svært ofte utenfor, mens 37 prosent føler seg ofte eller svært ofte isolert.

– Jeg har blitt god venn og har spist middag med tre studenter som er her på utveksling, men de kommer ikke tilbake til høsten. Og selv om jeg også har blitt kjent med noen andre, føler jeg ikke at jeg kjenner dem så godt at det er så lett å invitere dem over. Tenk om det blir skikkelig kleint. Jeg kjente ingen i Volda da jeg flyttet hit, og koronarestriksjonene har gjort det vanskelig å være så sosial som jeg ønsker, sier hun.

Dørstokkmila

Da Magasinet Psykisk helse kontakter henne, skal hun på et studentarrangement samme kveld med middag på studenthuset. Men arrangementer har vært mer unntaket enn regelen under koronapandemien.

– Jeg har vært der en gang før, og det er kjempehyggelig å se folk, men jeg går jo dit alene og kjenner egentlig ingen. Jeg gruer meg nesten hele dagen før jeg skal dit, og merker at dørstokkmila er lang. Noen opplever kanskje at den er så lang at de aldri kommer seg dit, og det er jo ekstra synd for det er jo dem man gjerne vil nå ut til, sier hun.

student Anna Skogen

FLERE SOM MEG

– Jeg tenkte at det måtte være andre som også føler på det samme måte, sier Anna Skogen, som skrev leserbrev om hvordan hun hadde det.

(Foto: Florian Müller)

Annenhver ensom

I august pakket Anna bilen full av tingene sine og kjørte til den lille bygda på Sunnmøre. Anna hadde trodd og håpet at tiltakene skulle lette til studiestart. Men med koronatiltak og en-meters-regel syntes hun ikke det var lett å få seg nye venner i Fadderuken, og etterpå begynte nedstengingen. Anna rakk ikke å komme seg inn i noen gjeng de første ukene og følte plutselig at hun sto utenfor det sosiale miljøet.

– Det har vært et ganske kjipt år. Jeg har flyttet til et nytt sted og kjenner ikke noen, og jeg føler ikke heller at jeg har blitt så godt kjent med andre som jeg skulle ønske. Jeg er med i Røde Kors Hjelpekorps, og det har nok reddet meg. Der ble jeg møtt av en gjeng blide mennesker som tok godt imot meg, til vi ikke kunne møtes lenger på grunn av korona, sier hun.

Anna er ikke alene om å føle seg ensom. Undersøkelsen Studiebarometeret viser at halvparten av studentene føler seg ensomme. 77 prosent savner det sosiale studie-miljøet de hadde før 12. mars 2020. I fjor viste en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet at hver tredje student følte seg ensom, men etter et år med korona er bildet altså langt mer dystert. Dette kommer fram i Røde Kors’ ferske rapport «Et år med korona».

– Det kan gå dager uten at jeg møter noen. Jeg prøver å komme meg ut på tur og har gått flere toppturer, men jeg blir litt lei av å gå på tur alene. I begynnelsen leide jeg en hybel på 12–14 kvadratmeter, men nå har jeg flyttet til en større hybel på 80 kvadratmeter. Bare det å ha et større sted hjelper på psyken, det var ikke optimalt å nærmest gjøre skolearbeid i senga på et lite rom.

Sosiale medier

– Det blir mye Netflix og filmer, og jeg scroller gjennom Instagram. Man ser ikke at andre er ensomme over nettet, der deler man gjerne bare de lykkelige øyeblikkene midt i en pandemi, sier Anna.

Så hun satte ord på det hun følte og skrev leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad.

– Jeg tenkte at det måtte være andre som også føler på det samme, når jeg har det sånn. Responsen lot ikke vente på seg. Både medstudenter og andre har tatt kontakt, og det er godt å vite at man ikke er alene.

– Noen eldre menn har også sagt at de har det på samme måten og synes det er fint at en student setter ord på det, sier Anna Skogen.

Allerede mye ensomhet

Tall fra Studiebarometeret 2020 viser at syv av ti studenter mener de har fått et dårligere faglig utbytte av undervisningen etter innføringen av smitteverntiltak. På en undersøkelse utført av Sentio for Norsk Studentorganisasjon og Universitas svarer nærmere halvparten av studentene (44 prosent) at de mye oftere har følt seg ensomme under koronapandemien, mens 15 prosent svarer litt oftere.

– Vi er bekymret for studentenes psykiske helse. Mange studenter savner det sosiale miljøet, og har lenge måttet studere, sove, og leve på samme sted over tid, sier velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Jonas Økland.

– Studenter er allerede en gruppe med mye ensomhet, og det ble ikke bedre av å måtte isolere seg. Jeg tror mange studenter er avhengige av, både for sin egen psyke og for gjennomføring, at man får en mer normal hverdag. Det er klart at frafall er et uromoment, og regjeringen har blant annet en gruppe som ser på hvordan man skal hindre disse frafallene. Da er åpne campus viktig.

Økland har noen råd.

– Det kan hjelpe å ha rutiner, kle seg, selv om man ikke skal noen steder, stå opp til vanlig tid, og i tillegg er det utrolig viktig å fortsatt møte noen. Man har hørt det før, men gå en tur, eller nå som sommeren er i anmarsj kan man spise lunsj ute, sier Økland.

Livsveilederen

Lone Ellingvåg Knutsen ved Høgskulen i Volda snakker med mange studenter som merker at koronapandemien påvirker hverdagen deres.

– Jeg har snakket med studenter som ikke har avtaler med andre den uken, utover at de skal møte meg. Jeg synes det er veldig fint at de tar kontakt, og da oppleves jobben min veldig meningsfull. Jeg hadde blitt mer skremt om de ikke tok kontakt, sier Knutsen. Hun er Norges første studenthumanist og ansatt som livsveileder i Human-Etisk Forbund. Hun har samarbeidsavtale med Høgskulen i Volda og skal jobbe for å bedre studentenes velferd, blant annet ved å tilby samtaler.

– Vi merker pågangen best når høyskolen har åpent fysisk. Når vi har stengt ned og tilbyr digitale samtaler, tar ikke studentene mye kontakt. Samtalene med studentene det siste året handler ofte om ensomhet, isolasjon og utenforskap. Men også tema som ikke direkte har med koronasituasjonen å gjøre, som kjærlighetssorg, studiesituasjonen, rus, sorg, identitet, vennskap og andre relasjoner, fremtiden og hendelser i fortiden som man ønsker å forstå, sier hun og fortsetter:

– Noen forteller at de føler de har måttet klenge seg til en vennegjeng de fikk i fadderuka eller blitt delt i en kohort der de føler at de ikke hører hjemme, og de føler ikke de har fått bli med i det fellesskapet de ønsker. Andre er helt alene.

studenthumanist Lone Ellingvåg Knutsen

STUDENTHUMANIST

– Samtalene med studentene det siste året handler ofte om ensomhet, men også kjærlighetssorg, sier Lone Ellingvåg Knutsen (t.h.).

(Foto: Florian Müller)

Flyttet hjem

Anna fikk faktisk nok etter noen måneder. Hun flyttet inn hos mormoren på Hamar som også bodde alene og ble hennes nærkontakt. Hun flyttet opp til Volda igjen først etter jul. Til høsten skal hun fortsette på studiet i Volda, og hun håper hverdagen blir mer normal.

– Jeg tenker at det kanskje er min egen skyld at jeg ikke har blitt kjent med flere, men samtidig er det ikke så lett å være mer sosial heller. Etter at jeg skrev leserinnlegget ble jeg kontaktet av studenthumanisten, Lone, og vi har sendt noen meldinger. Jeg visste så vidt hvem hun var fra før, men det er godt at det finnes noen å snakke med og jeg vet at tilbudet er der om jeg skulle ha behov for det, sier Anna Skogen. •

Vipps: 12137