Om å drikke

ANMELDT: «Jeg kan ikke klandre verden for noe. Allikevel brukte jeg mange år av livet mitt til å drikke fra morgen til kveld.»

Kunstneren Sverre Bjertnæs er en av våre mest feirede. Gjennom lang tid i alkoholrus, kom han seg opp og fram i et yrke som er få forunt å lykkes i. Fra barn av var han besatt av å tegne, veien var staket ut tidlig. Han hadde all mulig støtte og velvilje rundt seg, likevel trakk rusen ham ned i mørket.

I denne selvbiografiske boka tar han utgangspunkt i bilder han selv samler på. Han skriver om hva bildene betyr for ham, hvordan han tolker dem og om kunstnerne bak. Bjertnæs har bilder av Munch og Picasso, og av vennen Bjarne Melgaard. Skildringen av dette vennskapet er noe av det mest spennende. Melgaard ruset seg på metamfetamin. De holdt det gående mens de skapte. Men da Bjertnæs hadde sluttet å drikke, og brått kjøpte øl igjen, var det Melgaard som stanset ham.

Selv om kunsten er navet i historien, er det alkoholen som trenger igjennom. Når Bjertnæs kaller boka Mine bilder, er det kanskje fordi også bildene han bærer med seg fra rusens dager er så sterke? Hvordan han har sviktet og løyet, hvordan rusen førte ham til den ene nedverdigende situasjonen etter den andre?

Sverre Bjertnæs’ tekst er enkel prosa med en særegen kraft som jeg fanges av fra første setning. Oppriktigheten rører, nesten som å se inn i øynene til et lite barn. En slik enkelhet er ofte å se i store kunstneres verk også. Det er så mye å lære her, om hva alkoholen kan gjøre med et menneske. Sam­tidig skildrer boka lykksaligheten i å slutte, og kostnadene ved det. •

Vipps 12137