– Vi kan ikke ha det sånn

Trygve Skaug berørte mange med diktet sitt om de gutta og de jentene som måtte gi tapt. Man kan bli sett og møtt av et dikt, mener forfatteren og musikeren.

Portrett av Trygve Skaug
(Foto: Linda Næsfeldt)

/Dette er en ode

til de gutta

og de jentene som måtte gi tapt

i kampen mot mørket

for de var fine folk

de der helt fremst i frontlinjen

så ble det for mørkt der

og det er for dem vi skal slåss

med lysbrytere festet på knokene

for vi kan ikke ha det sånn

at svarte natta bare skal valse rundt

og ta for seg/

– På lik linje med alle andre i Norge, ble jeg veldig trist da jeg hørte om selvmordet til Ari Behn. Det er trist at noen kan ha det så mørkt i vårt land, i vår tid. Nei, vi kan ikke ha det sånn, sier Trygve Skaug.

Da han fikk høre om dødsfallet, delte han diktet med sine 100 000 følgere på Instagram. Siden fortsatte det sin egen syklus. Nå sitter han i et hotellrom på Tjøme, i en pause på årets konferanse for Norsk forening for komponister og tekstforfattere. Han snakker intenst og langsomt om bakgrunnen for dette diktet.

– Jeg kjente sorgen etter at en gutt i nabolaget mitt hjemme hadde tatt livet sitt, en som var litt yngre enn meg, som var han lille tassen i nabolaget da jeg vokste opp. To andre venner som gjorde det samme hyller jeg også i diktet, deres liv og deres kamp. Jeg ser på dem som frontlinjekjempere. Jeg tror ikke de ser på seg selv sånn, men det er de som tar de hardeste kampene, som sliter så mye. Det ble naturlig å dele det, det var det første som dukket opp.

Kioskvelter-dikt

Trygve Skaug er en av de forfatterne som selger mest dikt i Norge. Han har utgitt fem diktbøker. Den forrige, Følg med nå solgte i 10 000 eksemplarer. Dette er langt fra vanlige tall for lyrikkbøker. Det er Følg med nå oden er hentet fra. Innen dette intervjuet er trykket, har han utgitt en til. Den heter Ikke slipp.

– Hvis du kunne si noe til alle som kjemper disse kampene, hva ville du sagt?

Han venter lenge før han svarer.

– Del. Del.

Det har som kjent mange allerede gjort, også unge.

– Er det en spesiell grunn til at så mange har delt akkurat dette diktet?

– Hvis man deler det man har inne i seg kan man jo få hjelp. Hva skal vi gjøre? Da må vi kjempe. Da må vi hjelpe til. Med lys. Kanskje det hjalp en del personer til å sette ord på at vi har lyst til å være med i den kampen, lyst til å være med og hjelpe. Det handler om oss alle, det punktet. Vi – alle sammen – sammen – kan gjøre noe sammen.

Han legger trykk på hver stavelse. Gjentakelsene kommer naturlig.

Å bli sett

Han snakker litt som han skriver, musikalsk med rytme og tyngde. I tillegg til å skrive dikt skriver Trygve Skaug låter som han spiller selv. Til våren skal han på turné rundt i Norge, som skal ende opp i operaen i Oslo.

– Veldig mange av sangene dine handler om å gjøre noe sammen?

– Ja, det har jeg tro på. Og effekten av å bli sett på ordentlig er stor, når man har det vondt. Når jeg har kontakt med mennesker som ikke har det bra, er det ofte det det handler om, at folk føler seg sett. At deres historie blir sett av et dikt som noen har skrevet. Man kan bli sett av et dikt, fordi man har akkurat den følelsen. Jeg kan også føle et slektskap med noe andre har skrevet, for eksempel en sang av Levi Henriksen. Sangen handler om ham, men det handler om meg.

Trygve Skaug vet at mange kjenner seg igjen, fordi innboksen hans er overfylt, forteller han. Han får tilbakemeldinger på sanger og dikt han deler på sosiale medier både fra gutter og jenter, i alder fra 13 til 70 år. Han rekker ikke å svare på alle, slik han gjorde før, og beklager det flere ganger.

– Hver og en burde hatt en skikkelig god prat.

En av sangene hans heter «Det går over» og flere har sendt ham bilder av at de har skrevet den setningen på armene sine.

– Det er fint å bli sett av en sang eller en film, men mye bedre å bli sett av et annet menneske, en som kan vise at din historie er ekte, eller at noe som skjedde med deg ikke burde ha skjedd, noe som ikke er greit. Det kan handle om overgrep, mishandling, utfrysing. Dette at noen tar det inn, og viser med et smil, en klem eller en tåre i øyekroken, at de forstår.

– Har du opplevd det selv?

– Jeg har mine ting som jeg ikke prater om, men som jeg prater med psykologen min om. Det sitter en i andre enden med en tåre i øyekroken for meg også, sier han og smiler. Han lener seg tilbake.

Indre Østfold

Utenfor vinduet blåser det stiv kuling, og fjorden ser kald og ugjestmild ut. Det er ingen båter på vannet. Ikke langt unna ligger «Verdens ende» som et slags sluttpunkt for Oslofjorden. Dette er kystlandskap, nesten motsatt av Trygve Skaugs hjemtrakter Ørje i det som het Indre Østfold inntil ganske nylig.

– Der er det også mye vann, men det er ferskvann, sier han.

Familien hans, det vil si kone og tre barn er også der. Det virker som om i alle fall ett av barna har vært sentral i sangen «Skuddsikker». Der synger han «Men du kan syns jeg er teit, men jeg er egentlig ikke teit. Jeg er bare så opptatt av sånne ting som pappaer skal være opptatt av.»

– Jeg har laget sanger til alle fire folkene mine. Denne handler om datteren min som synes jeg blir dummere og dummere. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre henne skuddsikker, så hun aldri ble skadet. På den annen side er det også dumt, fordi hvis du går inn i voksenlivet uten å ha møtt noen utfordringer, kan det komme store katastrofer. Du har ikke noen guard.

Selv fikk Trygve opp guarden da han som barn ble mobbet av noen større gutter. Han klarte å dytte en av dem inn i veggen, så de ga seg.

– Jeg endte opp med å bruke musklene mine som jeg ikke var klar over at jeg hadde. Men jeg vil ikke anbefale guttungen min å gjøre opp med knyttnevene, man bør heller komme seg ut av situasjonen. Du må være forberedt på at det er også en side ved livet. Mennesker kan han ha med seg noen opplevelser som gjør at de gjør vonde ting.

Jobbet med unge

Noe av forklaringen på den direkte linjen til unge lesere kan være at Trygve Skaug har jobbet mye med unge, holdt bandkurs, ledet ungdomsklubb og Ten Sing.

– Flere anmeldere og reportere beskriver deg som «folkekjær»?

– Det er rart, men voldsomt hyggelig at noen er glad for det jeg gjør. Jeg har vært opptatt av å se ordentlig etter hvem det er jeg prater med. Jeg blir stressa i rom det er mange i, og den jeg snakker med står og ser ut i lokalet i stedet for å zoome inn på vår samtale.

– Skjer det ofte?

– Nei. Ja.

Han venter litt før han fortsetter.

– Jeg merker det hjemme. I mitt virke er jeg en del på sosiale medier og på nett. Jeg kjenner at jeg er en annen pappa når jeg har telefonen i lommen. Dette er nok det jeg kommer til å være lei meg for når treåringen blir 25 år.

Problemet kan kanskje bli gjensidig. Han har ikke innført begrenset skjermtid for barna heller, forteller han.

– Vi er ustrukturerte der. Men vi prøver å gjøre attraktive analoge ting noen timer om kvelden, for eksempel brettspill. Akkurat nå spiller vi et spill som er en sam­taleboks, hvor vi trekker et kort og så skal alle i familien svare på spørsmål. Det kan være hvor liker du best å være på ferie, eller har du noen gang vært ordentlig redd.

Da familien spilte, viste det seg at pappa Trygve er redd for å være uforberedt.

– Så kan jeg forklare hva det betyr. Jeg er gift med en lærer i barneskolen, det er jeg veldig glad for. Hun er flink til å ha en pedagogisk tilnærming til oppvekst.

Flere av diktene hans handler om fregner, i bokstavelig og overført betydning.

– Fregner er fint. Mange som har det synes det er fælt. Det er tusenvis av prikker over i-en.

Ett av diktene slutter sånn: «Alt må ikke stemme på en prikk».

– Når jeg skriver de diktene, er det noen personer jeg har i hodet. Det var en jente på barneskolen som ikke syntes hun var noe fin selv. Jeg syntes hun var den fineste i verden. Hvor dumt det var at hun skulle gå rundt og tenke sånn om seg selv. Vi kan ikke ha det sånn heller. Det er blitt noen fregnedikt med tiden.

Politikk mellom linjene

Nesten alle diktene og sangene til Trygve Skaug handler om kjærlighet, savn, lys, mørke, lengsel og håp. Men ett skiller seg veldig ut og er rettet til en person ved navn Siv. Det slutter med: frykten for sånne tanker som dine / skal du ikke kødde med.

– Nei, du skal ikke kødde med det, sier han og ler, nesten litt brydd.

– Min store helt Ole Paus har sagt at det er viktig å ha politikk for dem som ikke har noen stemme selv. Det er det viktigste vi kan gjøre hvis vi skal være et mangfoldssamfunn. Mangfold er ikke å ta imot alle som er nye eller annerledes, og få dem til å bli som andre. Mangfold handler om at man er forskjellig.

Nå snakker han raskere igjen, og puster ut.

– Det er fort gjort å begynne å regne om – nå blir jeg politisk! – mangfold i tall. Hvor mange med minoritets­bakgrunn sitter i det utvalget der. Det er ett fett. Mangfold kan være et fint ord, men folk må få fortsette å være den man er, menneske framfor kjønn, framfor fysisk utfordring eller bakgrunn.

Trygve Skaug er egentlig mer politisk engasjert enn han først ga inntrykk av.

– Vi har politikere som snakker mye om mangfold. Men en del har politikk som vil gjøre det lettere å få til livet hvis du endrer litt form. Vi hører bare fra dem som er fremst i beslutningslinjen, de mest ressurssterke. De som står bakerst i beslutningslinjen, er et ganske stort segment vi ikke hører på i det hele tatt. Og det er ikke alle som er fremst som tar hensyn til dem som er bakerst.

Han stopper opp litt.

– Mener jeg, da.

– Og det har du lyst til å gjøre noe med?

– Jeg kan gjøre noe med det på min måte. Det er så lite som skiller oss. Plutselig er vi på forskjellig sted, selv om vi er så like. Vi som har mikrofonen innimellom bør si noe om det. Vi har de samme følelsene, det samme registeret. Jeg kan skrive om det, så er vi ikke så alene, noen av oss. Det kan jeg gjøre! •

Vipps 12137