– Opplevde at jeg ble kastet ut

Flere tidligere pasienter har klaget Hurdalssjøen Recoverysenter inn til Fylkesmannen for dårlig behandling. Lene K. Apeland er en av klagerne.

Portrett av Lene Apeland

DRAMATISK

– Alt dette har vært et mareritt for meg, sier Lene Apeland.

(Foto: Ola Sæther)

Hurdalsjøen Recoverysenter er kjent gjennom media som et såkalt medisinfritt tilbud, og har blant annet vært med i en tv-sesong av «Helene sjekker inn» på NRK.

Lene K. Apeland (24) har kontaktet magasinet Psykisk helse for å fortelle om sin opplevelse av stedet. Sammen med flere tidligere pasienter har hun klaget behand­lingen inn til Fylkesmannen.

Apeland kom dit i februar for å få hjelp til nedtrapping av antidepressive legemidler, og for å få behandling.

– Jeg har slitt med spiseforstyrrelser og angst helt siden jeg var veldig ung og har hatt mange traumer. Jeg har prøvd mange ulike behandlinger, blant annet i distriktspsykiatrisk senter (DPS). Jeg føler jeg at ikke har fått hjelp noe sted. Blant annet kommer det av at jeg ikke har hatt en stabil bosituasjon og heller ikke studier eller arbeid.

Frykt for utkastelse

Apeland ønsker å fortelle om hvordan hun opplevde Hurdalsjøen Recoverysenter.

– Helt fra jeg kom til Hurdalsjøen i vinter fikk jeg høre fra andre pasienter at det hendte pasienter ble kastet ut. Vi gikk rundt og snakket om det: Hvem blir den neste? Jeg ba om et recovery-møte som jeg skulle hatt etter seks ukers opphold, men som jeg ikke hadde fått enda det var gått fire måneder. Jeg fikk et slikt møte først to dager før jeg ble kastet ut, etter å ha bedt om det i flere måneder. Dessuten ba jeg daglig om legetime for å fortsette nedtrappingen av de antidepressive legemidlene jeg går på, og jeg ba om hyppigere psykologtimer. Men ingenting av det jeg ba om fikk jeg.

Apeland sier hun fikk maks 15–20 minutter hos psykologen hver uke eller annenhver uke.

– Jeg begynte å trappe ned legemidler da jeg kom, men etter én legetime i starten var det ikke mer oppfølging. Jeg fikk sterke bivirkninger av nedtrappingen, men ingen fulgte med. Etter hvert gikk det bedre med bivirkningene. Jeg ønsket å fortsette nedtrappingen. Så jeg begynte å stille spørsmål om hvorfor jeg ikke fikk flere legetimer.

– Men ble pasienter kastet ut, eller dro de selv fordi de ikke orket å være der mer?

– Nei, de ble rett og slett kastet ut. En dame fikk varsel 30 minutter før, så ble hun overført til en annen avdeling midlertidig. For henne endte det med at hun fikk hjelp av Nav til å kunne bo i en hytte i Hurdal. En mann fikk noen dager på seg før han måtte ut. Til meg sa de: «Du må ut i dag. Har du noen å dra til?» Nei, det hadde jeg ikke.

Apeland er fra Rogaland og har ingen bekjente i Hurdalsområdet. Hun skulle vært på Hurdalsjøen Recoverysenter til september.

Ble plaget av medpasient

Apeland sier det var få fast ansatte miljøarbeidere og mange vikarer.

– Det var vanskelig fordi det var mange unge gutter uten fagutdanning som var miljøarbeidere. Jeg hørte at de baksnakket pasienter og så at de himlet med øynene over pasienter. Jeg følte meg utrygg i utgangspunktet, og møtte nedlatende holdninger fra både vikarene og de fast ansatte.

Men hun synes hun fikk god hjelp av sin primærkontakt.

– Dessverre fikk jeg ikke avsluttet kontakten med primærkontakten. Jeg hadde lenge blitt plaget av en mannlig pasient som skjelte meg ut, slo meg og befølte meg. Hver gang det skjedde noe ble jeg veldig dårlig psykisk.

– Var det ingen av de ansatte som satte grenser for ham?

– Nei. De sa bare til meg at jeg måtte lære meg å sette grenser og tørre å vise sinne. Til slutt fikte jeg til ham. Jeg har aldri slått noen før.

Stakk til skogs

Dagen etter fikk hun vite på et møte at det hun hadde gjort var så langt over streken at de måtte skrive henne ut.

– Så du dro ikke frivillig fra stedet?

– Nei, men jeg fikk en sterk reaksjon av beskjeden som gjorde at jeg sprang vekk og inn i skogen, og da sendte de politihelikopter etter meg. Jeg hadde panikk og krøp under en hytte. Jeg ble hentet og kjørt i ambulanse til legevakta. I ambulansen ble jeg lagt i belter, og på legevakta fikk jeg vite at jeg skulle på akuttpsykiatrisk avdeling. Da sprang jeg vekk på nytt og gikk gatelangs uten yttertøy og lommebok helt til sent på kvelden, da kom moren min og hentet meg. Jeg tenkte at dette systemet skal jeg aldri mer ha noe med å gjøre. Jeg hadde ringt senteret og spurt om jeg kunne få komme og hente tingene mine, og være der til moren min kom. Men det fikk jeg ikke.

Et mareritt

Apeland forteller at hun og moren måtte kjempe for at hun skulle få ny resept på det antidepressive lege­middelet hun bruker, da de kom til Rogaland.

Nå er hun ikke i noe behandlingsopplegg.

– Alt dette har vært et mareritt for meg, og jeg føler meg verre enn før. Jeg ble svært skuffet over Hurdalsjøen Recoverysenter. •

​– De fleste fornøyd

– Vår styrke er at de aller fleste som er hos oss er strålende fornøyd med det tilbudet de får, sier administrerende direktør Ole Andreas Underland.

Ole Andreas Underland er administrerende direktør i Recoveryakademiet, som Hurdalsjøen recoverysenter er en del av. Han vil ikke kommentere innholdet i klagen til Fylkesmannen, siden den er til behandling.

Portrett av Ole Andreas Underland

FORSØKER Å LÆRE

– Den enkelte må ta stilling til spørsmålet: Er dette noe for meg, eller ikke? Klager forsøker vi å lære av, sier administrerende direktør Ole Andreas Underland ved Recoveryakademiet.

(Foto: Karina Halvorsen Gravdahl)

– Har dere fått klager tidligere som er blitt behandlet hos Fylkesmannen?

– Vi forholder oss til ulike tilsynsmyndigheter, både kontrollkommisjoner og Fylkesmannen. Vi har hatt mange hundre pasienter siden vi startet opp i 2015. Da hadde det vært veldig unaturlig om vi ikke fikk noen klager. Klager er en viktig del av et forbedringsarbeid, sier Underland.

Han legger til at brukerorganisasjonene innen psykisk helse stiller seg bak deres behandlingstilbud.

– Hadde klagene gått på overmedisinering eller bruk av makt og tvang, slik det gjøres mange steder i psykiatrien, da hadde jeg vært lei meg. Men vi må leve med at alle ikke er fornøyd med vårt tilbud.

– Noen hevder de er blitt kastet ut?

– Som sagt, går jeg ikke inn på saker som er til behandling. Når vi har et fritt behandlingsvalg ligger det i sakens natur at dette er tilbud man kan like eller ikke like. Recovery innebærer at pasienten setter sine egne mål, og så er det fysisk trening og fokus på kosthold. Det er en ærlig sak hvis man ikke trives. I utgangspunktet kaster vi ingen ut, men vi skriver pasienter ut, og da er det en årsak til det. Den enkelte må ta stilling til spørsmålet: Er dette noe for meg, eller ikke? Klager forsøker vi å lære av, sier Underland. •

Vipps 12137