Sang hjelper tidligfødte

Prematur fødsel kan være krevende for både barnet og foreldrene. Barnet er egentlig ikke klar til å møte livet og trenger tid til å modnes. Musikkterapi kan bidra til å lette påkjenningene.

Bilde av Annette Elisabeth Lund som holder Lillegutt

SAMKLANG

Gjennom musikk og sang har Annette Elisabeth Lund stimulert og skapt en trygg atmosfære for Lillegutt.

(Foto: Otto von Münchow)

Han heter foreløpig Lillegutt. Da han ble født, veide han bare ett kilo. Lillegutt ble født ni uker for tidlig. Svangerskapet måtte avbrytes fordi morkaken ikke fungerte optimalt. Lillegutt kom til verden med keisersnitt.

– Det var masse følelser og alle mulige rare tanker, mest av alt avmakt, forteller Annette Elisabeth Lund, mor til Lillegutt. For henne endte svangerskapet med svangerskapsforgiftning.

– Da jeg så ham, tenkte jeg at han skulle egentlig være inni magen. Han fikk ikke den beskyttelsen han egentlig skulle ha, men en masse påkjenninger en baby ikke skal oppleve.

Det var i begynnelsen av februar i år. Nå, nesten åtte måneder senere, vokser Lillegutt og utvikler seg normalt.

Lund var bekymret for at den premature fødselen skulle gi senskader og prege Lillegutts videre utvikling. Men nå ser hun at det går rette veien. For Lund er det ikke tvil om at musikkterapi har hatt en positiv effekt på Lillegutts modning.

Roer ned barnet

Da hun lå på nyfødtintensivavdelingen, fikk hun forespørsel om å delta i en forskningsstudie som ser på musikkterapi for babyer som er for tidlig født. Lund har musikkbakgrunn, har vært med i kor, deltatt på konserter, spiller orgel og har sunget for storebror på fem. Det var derfor ikke noe å lure på.

Likevel var Lund også litt skeptisk. Som hun sier, kunne hun jo ikke synge for full hals. Hun ville beskytte Lillegutt mot skremmende lyder.

– Men det ble en helt ny verden. Jeg fikk lære en ny teknikk som var en rolig form for musikk. Til å begynne med var det bare noen toner som skulle nynnes. Bare lyder som hjelper de tidligfødte og lærer dem å kjenne stemmen, sier Lund.

– På nyfødtintensiven var de veldig flinke til å se hva det lille barnet ville være med på, og du får gode verktøy til å roe ned barnet.

I kombinasjon med andre teknikker gjorde musikkterapien at bleieskift og amming kunne gjøres uten at Lillegutt ble stresset. Lund opplevde at alt foregikk i en beskyttende og rolig atmosfære. Etter rundt sju uker var det tydelig at Lillegutt utviklet seg fint, og mor og barn kunne reise hjem.

Også positivt for foreldre

Forskning viser at musikk og sang har positiv effekt på blant annet pustefrekvensen til premature barn. Pusten er et av de største problemene for barn som er for tidlig født. Musikkterapi etter fødselen kan dermed ha mye å si for barnets tilfriskning. Dessuten viser det seg at foreldrene blir mindre engstelige.

– Musikkterapi for prematurfødte har vist seg å være positivt for både foreldre og barn.

Det sier Tora Söderström Gaden. Hun er stipendiat ved NORCE og Griegakademiets senter for musikkterapi­forskning. Der deltar hun i den internasjonale studien «LongSTEP» som ser på hvilken effekt musikkterapi har på sårbare spedbarnsfamilier. Med forskningen gikk hun helt til topps i Forsker Grand Prix tidligere i høst.

I forskningsprosjektet følger hun familier med premature barn, fra sykehusinnleggelse til overgangen til hjemmet, over til sammen over to år. Det er den første studien med sammenlikning av grupper over så lang tid.

Bilde av Annette Elisabeth Lund og Lillegutt som ligger på en lekemadrass

TRYGGHET

Sang har knyttet mor Annette Elisabeth Lund og Lillegutt tettere sammen.

(Foto: Otto von Münchow)

Skaper kontakt

Det har vært gjort mye forskning på korttidseffekten av musikkterapi for premature, spesielt i USA, men det som er unikt med studien som Gaden deltar i, er at den ser på langtidsvirkningene.

– I studien bruker vi levende musikk, hovedsakelig med foreldrene som synger for barna. Levende musikk oppleves tryggere for barnet og kan tilpasses underveis. Og så involverer det foreldrene, sier Gaden.

– Vi går lengre enn tidligere studier. Spesielt ser vi på båndet mellom foreldre og barn. I tillegg ser vi på psyken til foreldrene og på barnets utvikling.

Hun peker på at fordi det premature barnets kommunikasjon er subtil, kan det være vanskelig for foreldrene å forstå hva barnet trenger. Musikk gir en annen ramme til å skape kontakt. I studien oppfordrer de foreldre til å synge sanger som de selv har sunget og som de liker.

Ifølge Gaden har en del foreldre motforestillinger mot å synge. De føler at de ikke er talentfulle eller ikke har god nok stemme. Men barn foretrekker foreldres stemmer. Når foreldrene opplever det, er jobben gjort.

Til å begynne med får foreldre hjelp av en musikk­terapeut. I studien møter de musikkterapeuten flere ganger i uken under sykehusoppholdet, og en gang i måneden etter utskrivelse det første halvåret, men målet er at foreldrene selv skal overta. Gaden peker på at før i tiden var det normalt å synge for barna.

– Vi tar tilbake noe som før var vanlig.

– Levende musikk oppleves tryggere for barnet og kan tilpasses underveis.
Portrett av. Tora Söderström Gaden

INTERNASJONALT

Tora Söderström Gaden deltar i en internasjonal forskningsstudie som ser på effekten musikkterapi på sårbare spedbarnsfamilier.

(Foto: Julie Gloppen Solem/NTNU)

Omsorg

Annette Elisabeth Lund synger nå daglig for Lillegutt, gjerne når han blir stelt og når de leker. Også storebror på fem vil at mamma skal synge for ham når han legger seg. Da sovner begge brødrene.

Hun har erfart at i situasjoner der barnet allerede er stresset, er det vanskelig å roe det ned med musikk. Men hvis hun synger før han blir for urolig, fungerer det veldig bra. Sang og musikk skaper en atmosfære av omsorg og tilhørighet.

– På sykehuset er det veldig mye som dreier seg om det faglige og medisinske, men det er så utrolig mye mer som er viktig for dem som blir lagt inn. Musikkterapien bringer et sterkt element av omsorg inn, sier Lund.

Premature barn kan ikke være på brystet til moren hele tiden, blant annet på grunn av instrumenter og behovet for overvåkning. Lund opplevde at lyden av mor som synger eller nynner, gir en form for trygghet, at «mamma er jo her».

– Da kan kroppen bruke energien sin på det den skal, istedenfor å være redd. Musikkterapien kan ha bidratt til at Lillegutt har blitt mer robust.

For Lund gjorde musikkterapien at hun følte seg mer sikker på å kunne klare å ta vare på sitt eget barn fortere. Sangen og musikken virker også beroligende på henne selv. Hun opplever at pulsen faller.

– Det er mange gevinster med musikkterapi, konstaterer hun. •

Vipps 12137