Rock som redder

– Musikken er et slags fristed, noen timer der du tenker på andre ting.

Når The Fruits står på scenen, glemmer de alt annet.

The Fruits på scenen

PÅ EGNE BEN

The Fruits startet med utgangspunkt i musikkterapi. Nå er det stort sett selvdrevne.

The Fruits ute i gata

MUSIKK FOR HARDE LIVET

– Det er noe med å forstå at det er deg de klapper for, sier Kjetil Fjellmann (t. v.). For bandet The Fruits, med Aleksander Økland, Jan Erik Babba Johansen og Varg André Holst er musikkterapi en viktig del av veien til å bli frisk.

Portrett av Aleksander Økland

Aleksander Økland, sologitar og sang

– Tidligere ga jeg bort tekster til andre. En kompis kjeftet på meg og sa jeg måtte synge selv, så jeg ble kjeftet på til å begynne å synge. Jeg jobber som stand up-er og av andre har jeg fått høre at jeg driver med mørk humor om meg selv. Det er naturlig å snakke en del om rus. Jeg ble edru for tre år siden. I en musikkterapigruppe kan man kanskje lære å ikke ta seg selv så høytidelig. Det er fint å kjenne noen med egne erfaringer, som vet hva temaet innebærer. Jeg tror virkelig det gjør det mye lettere å være edru.

Portrett av Jan Erik Babba Johansen

Jan Erik Babba Johansen, trommer

– Jeg har aldri hatt det bedre enn nå, og jeg har vært gjennom så mye drit. To ting reddet meg: for tre år siden fant jeg igjen musikken etter 30 år, og jeg begynte hos psykolog. Vi har et samhold i bandet, vi er veldig åpne. Det var en stund jeg definerte meg bare som alkoholiker, nå definerer meg som musiker og som menneske. Da moren min døde i 2013, og jeg ble skilt, gikk det rett ned. Jeg våknet på et fly og spurte sidemannen: «hvor er jeg på vei?» Han sa: «til Tenerife». Jeg tenkte at jeg ville drikke meg i hjel. Men venner kontaktet meg og sa: «Vet du hva, vi er mange som er glad i deg. Kan du ikke prøve?» Jeg reiste hjem og la meg inn for tredje gang. Når jeg spiller, er jeg i en egen boble. Tredje verdenskrig kan starte utenfor, uten at jeg merker det. Det er bare rytmen og slagene, der og da.

Portrett av Varg André Holst

Varg André Holst, rytmegitar

– Jeg føler at jeg er 300 år i livserfaring og en liten drittunge på andre måter. Jeg ble adoptert da jeg var tre år. Da bodde jeg på barnehjem i Ceaușescus Romania. Jeg husker ikke noe av det, men kroppen husker en god del. Rusproblemer har jeg aldri hatt. Jeg var født med leppe-, kjeve- og ganespalte, og er operert 12 ganger. I Romania fikk jeg mat gjennom en lammesmokk. Jeg er vokst opp med musikk; piano, korps og trommer. En vanlig jobb er vanskelig å takle og jeg krangler med Nav. Musikkterapeuten ser meg og putter inn litt terapi uten at jeg merker det det. Jeg er glad i alle gutta i bandet.

Portrett av Kjetil Fjellmann

Kjetil Fjellmann, bass

– Første gang jeg turte å stikke nesa inn på Stedet, var jeg sånn «unnskyld at jeg er til». Jeg ble pusha av kjæresten min Winnie og musikkterapeut Erlend Barratt-Due Solum til å starte et band med Jan Erik og de andre. Hvordan kan jeg beskrive hva musikken har betydd? Fra uke én, da jeg hadde selvtillit og selvfølelse på nullpunktet, har det vært veldig oppbyggende. Da jeg var helt nede mentalt, har denne gjengen og dette stedet hjulpet meg. Det hjelper ikke at en psykolog sier «du er bra nok». Det er noe med å forstå at det er deg de klapper for.

Varg i øvingslokalet

OPPSLUKT

Varg er så oppslukt av gitaren at han knapt får i seg frokosten, en form med makaroni og ost.

Bilde fra øving

GJØR VONDT

«Yes I’m special, but it hurts» synger Aleksander. The Fruits bruker ofte sangene til avdøde St.Thomas, men de låter alltid umiskjennelig som seg selv. – St. Thomas var min kjære nevø, sier Kjetil.

Aleksander i øvingslokalet

GIVENDE

– Musikken er et slags fristed, noen timer der du tenker på andre ting. Den er en givende hobby, sier Aleksander.

Kjetil i øvingslokalet

RYGGEN VERKER

– Jeg kunne trengt en rosa pille, men når jeg spiller, glemmer jeg smertene, sier Kjetil.

Varg viser fram tatovering

HØGGER

– Jeg digger Vazelina Bilopphøggers og måtte ha en tatovering med dem, sier Varg.

VEIEN TIL EDRUSKAPET

Stedet på Sagene og musikkterapien har betydd mye for Kjetil og Aleksander. Her treffer de andre med samme lidenskap for musikken.

Røykepauser i bakgården

BAKGÅRDEN

Den obligatoriske røykepausen hører med til Jan Eriks (t.h.) rock’n roll-liv, mens Varg ikke har avhengighetsproblemer.

Endelig konsert!

KONSERT

– Det er et kick når vi står på scenen, sier Kjetil på bass. Det vesle utestedet Henriken er stappfullt da The Fruits holder minikonsert.

The Fruits etter konserten

VEL BLÅST

– Det svingte! sier Jan Erik (t.h.)Backstage oser det av godfølelser etter en vellykket konsert. Låtene satt som de skulle, de kom inn i flyt. Publikum lyttet. Nå har de lyst til å lage flere egne sanger.

(Foto: Linda Næsfeldt)

​Paal Audestad, fotograf

Gjennom mange år som musikkfotograf, har Audestad tatt bilder av artister som Johnny Rotten, Coldplay, REM, Motörhead, Jokke og Valentinerne og Motorpsycho. Kaizers Orchestra fulgte han over lang tid, med bok som resultat. Å følge et band med bakgrunn i rus og psykiske problemer er en ny erfaring:

– Et band på turné drikker og generelt er det mye festing. Her var det ikke rus. Jeg ble berørt av hvor flinke og dedikerte de er. Når du møter en sånn gjeng har du kanskje litt fordommer og tenker at de ikke er så flinke til å spille. The Fruits er et skikkelig bra band med dyktige musikere. De er bra folk, ikke noen gjeng som skryter av seg selv, mer ydmyke enn folk vanligvis er i den bransjen. Bandet var veldig inkluderende som lot meg få innblikk både i musikken og livene deres ellers. På en måte som neppe Coldplay hadde gjort, sier Audestad. Prosjektet er støttet av Fritt Ord. •