Psilocybin i Norge: – Vi har et ansvar for å undersøke mer

I Moss venter DPS-leder Ingmar Clausen på grønt lys for å studere virkningen av psilocybin mot depresjon. – Vi har en unik mulighet for å være med på en rivende ny utvikling, sier han.

Illustrasjonsbilde av mann i behandling
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– Jeg har vært like skeptisk som alle andre. Jeg ønsker ikke noe frislipp på rusmidler. Men med de rammene det er snakk om her, så er det frustrerende at vi foreløpig ikke er med, sier Ingmar Clausen, psykiater og avdelingssjef for DPS (Distriktspsykiatrisk senter) i Nordre Østfold. For to år siden fikk han tilbud om å være med på en studie i regi av Compass Pathways, et lite engelsk legemiddelfirma. Den skulle først undersøke behandling med psilocybin av depresjon hos kreftpasienter, siden ble studien endret til å omfatte pasienter med varig depresjon.

– Det er pasienter som ikke har effekt av vanlig behandling og som i små studier viser seg å ha nytte av psilocybin. Det er nesten for godt til å være sant, at vi med en enkeltdose eller to doser faktisk kan kurere depresjon, sier Clausen. Fortsatt er stoffene forbundet med tabu, men dette er i rask endring.

Europa godkjenner

De små studiene Clausen snakker om, viser en markant bedring av symptomer hos en stor andel av deltagerne. Forskningsinstitusjonene som sto ansvarlig for studiene er i fremste rekke internasjonalt. DPS i Østfold fikk ja fra Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk både til studien fra Compass, og en annen studie som handler om bruk av MDMA/Ecstacy i behandling av pasienter med PTSD (Post-traumatisk stresslidelse). Flere europeiske land har godkjent studien med psilocybin. Men Statens legemiddelverk har foreløpig sagt nei.

– Psilocybin er på lista for forbudte stoffer, sier Clausen. Dette gjør godkjenningsprosessen ekstra krevende. Legemiddelverket har hatt mange kritiske spørsmål og krav. Til syvende og sist strandet godkjenningen på uenighet mellom Compass Pathways og Statens legemiddelverk om på hvilket tidspunkt det ville være riktig å måle effekten av behandlingen. Det er avgjørende for å tolke resultatene som effekt på medikamentet, psykologiske effekter eller som naturlig variasjon i forløpet av en depresjon.

Ingmar Clausen forklarer at det er strenge krav til pasientene som kan få være med på studien.

– Man må ha en god fysisk helse, ikke være rusavhengig, ikke gravid eller ha en kjent risiko for psykose­utvikling.

Snarvei i USA

DPS i Moss hadde vært klar i to år til å starte studien da Legemiddelverket sa nei. Det er fortsatt sjanse for at Norge kan få være med på tredje fase av studiet, når resultatene fra fase to er klare. Det vil skje en gang i løpet av 2020 eller 2021. Først når effekten er målt på et større antall pasienter, vil medikamentene bli godkjent for bruk i offentlig helsevesen, dersom resultatene blir slik man håper på.

– I USA har psilocybin fått en «fast track» på godkjenning. Her har myndighetene vurdert tidligere studier og konkluderer med behov for rask utprøving. Hvis psilocybin får endelig godkjenning i USA tar det ikke lang tid før det er også er tilgjengelig i Europa, sier Clausen. Det var det amerikanske legemiddelverket, US Food and Drug Administration (FDA) som i fjor høst tilrettela for raskere fremgang. Forskergruppen på DPS i Østfold skal i mars i år holde foredrag på den årlige sykehus-konferansen for alle fastlegene i Østfold om bruken av de nye stoffene. Timingen er perfekt, mener Clausen.

Portrett av Ingmar Clausen

TRENGER FREMSKRITT

– I psykiske helsevern trenger vi nye fremskritt og det er lenge siden sist den farmasøytiske industrien har bidratt med det. Jeg synes norske pasienter skal få anledning til å være med på utprøving av psilocybin, sier Ingmar Clausen ved DPS i Nordre Østfold.

(Foto: Liz Buer)

Kollektiv misforståelse

– Mange vil være skeptiske til bruk av psykedeliske stoffer. Hva er det, etter din vurdering, som er realistisk potensielt farlig med dette?

Ingmar Clausen tenker seg om.

– Faren er at man ikke tillater disse studiene, og går glipp av en unik mulighet til å få noe nytt inn i behandlingen. Faren er ikke at vi gjør samfunnet en bjørnetjeneste eller at vi utsetter folk for fare. Psilocybin er mindre avhengighetsdannende enn kaffe. Da snakker vi om en kollektiv misforståelse som vi egentlig må oppklare. Verden trenger ikke Norge for å utvikle disse medikamentene. Men for oss er det en unik mulighet til å være med på den internasjonale utviklingen. Det er pasientene våre som vil tjene på det.

Clausen beskriver en helt annen virkemåte en tradisjonelle antidepressiva. Det gis en enkel dose i starten og tilsynelatende vedvarer effekten hos mange pasienter over flere måneder i strekk. Selve behandlingen foregår i et behagelig rom med terapeuter til stede som kan veilede, under fasen der stoffet er aktivt i kroppen. Virkelighetsopplevelsen til pasienten forandres i en periode, psyken «låses opp» og innstillingen til livet forandres til en mer positiv holdning. Etterpå er det nødvendig med grundige samtaler og oppfølging av pasienten.

Clausen beskriver potensialet som revolusjonerende:

– Det er derfor vi ikke kan la være å undersøke det nærmere. Pasientene våre skal ikke miste sjansen til å bli friske etter år uten tilstrekkelig hjelp. De har ingenting å tape på det. •

Vipps 12137