Lovendring: Psykotisk tatt ut av lovteksten

Flere kan bli dømt til tvungent psykisk helsevern med den nye lovendringen. «Psykotisk» er byttet ut med «sterkt avvikende sinnstilstand» for å regnes som utilregnelig.

Portrett av Pia Jorde Løvgren

UKLART

– Hva sterkt avvikende sinnstilstand er, er ikke definert, sier Pia Jorde Løvgren, psykiater og rettspsykiatrisk sakkyndig.

(Foto: Ola Sæther)

Var man ikke tilregnelig da man gjorde et lovbrudd, skal man fortsatt ikke straffes. Før ble man vurdert som utilregnelig hvis man var psykotisk da lovbruddet skjedde. Begrepet psykotisk var omstridt, fordi det ikke samsvarte med diagnosen psykotisk. Nå er loven endret til at man er utilregnelig hvis man hadde «sterkt avvikende sinnstilstand». I tillegg kan man fortsatt bli kjent utilregnelig dersom man anses å ha hatt en høygradig psykisk ut­viklingshemming eller «sterk bevissthetsforstyrrelse» da lovbruddet skjedde.

– Problemet er at det ikke er definert hva «sterkt av­vikende sinnstilstand» er, sier Pia Jorde Løvgren, som er psykiater, forsker og rettspsykiatrisk sakkyndig.

Sakkyndige skal også vurdere i hvor stor grad man har svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne.

– Virkelighetsforståelse er heller ikke definert. Det vil nok utvikle seg etter hvert i rettspraksisen, men foreløpig er det uklart, sier Løvgren.

Hun holder på med en doktorgrad om vurdering av psykotiske symptomer i rettspsykiatriske vurderinger av utilregnelighet.

Dommeren avgjør

Om personen er tilregnelig eller ikke, skal ikke de sakkyndige avgjøre. De sakkyndige skal levere en vurdering av den psykiske tilstanden, som dommeren skal trekke konklusjonen av.

– Vi som sakkyndige er redde for at vi skal måtte definere for retten hvor alvorlig svikten i virkelighetsforståelsen er sett i forhold til tilregnelighet i hvert enkelt tilfelle. I så fall kan det bli en vurdering som ikke er gjort skriftlig, sier Løvgren.

– Og det kan bli et problem, for eksempel hvis man anker?

– Ja, det vil være en utfordring for rettssikkerheten.

Den rettsmedisinske kommisjon har nylig sendt ut et nyhetsbrev, der de understreker at dommere ikke skal spørre om den psykiske tilstanden gir utilregnelighet.

Verne samfunnet

Muligheten for å bli overført til tvungent psykisk helse­vern er økt. Nå er det også mulig hvis man har gjort forsøk på eller gjort et lovbrudd og det er «nødvendig for å verne samfunnet og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende». Det kan ifølge Den rettsmedisinske kommisjon føre til at flere blir overført til tvungent psykisk helsevern. Imidlertid er det ikke opprettet flere behandlingsplasser.

– Døgnplasser i psykiatrien er kraftig redusert de siste årene, og flere får behandling mens de bor hjemme. Men det er ikke sikkert slik behandling er nok for ha den sikkerheten som samfunnet ønsker for personer som overføres på dette grunnlaget. Man kan ikke ha mange sikkerhetsforanstaltninger utenfor en institusjon. Lovgiveren har utvidet muligheten til å overføre personer til tvungent psykisk helsevern uten å si hvor de skal være, sier Løvgren.

Hun er også bekymret for at personer som er dømt kan ta opp plassene for personer som ikke har gjort noe ulovlig, men som trenger behandling i sikkerhetsavdelinger.

– Men ingenting av dette skal psykiatrisk sakkyndige tenke på når de gjør vurderinger av sinnstilstanden til siktede personer?

– Nei, vi skal bare gjøre vurderinger etter mandat fra den rettsmedisinske kommisjon. •

– Bra diagnosen ikke er avgjørende

Advokat Cecilie Nakstad er fornøyd med lovendringen, men hun ser faren for at dømte kan ta plassene fra andre som trenger døgnplasser i psykisk helsevern.

– Man blir ikke dømt for noe man ikke har gjort, svarer advokat Cecilie Nakstad på spørsmål om det kan skje, når personer kan overføres til tvungent psykisk helsevern av hensyn til samfunnet.

Cecilie Nakstad er bistandsadvokat og fast for­svarer blant annet i Borgarting lagmannsrett.

– Det må ligge en straffbar handling bak, men den kan være mindre alvorlig. Det gjelder for eksempel plagsom atferd, hvis det er nærliggende fare for gjentakelse og farligere hendelser.

Plassmangel i psykisk helsevern vil domstolene ikke vurdere, fremholder Nakstad.

– Derfor er det en fare for at dømte vil ta plassene fra andre som trenger det like mye eller mer.

– Kan det oppleves som at flere «slipper unna»?

– Tvungent psykisk helsevern oppleves som straff, mange opplever det som verre enn fengsel. Nå vil personer med like stor svikt i virkelighetsoppfatningen og funksjonsevnen som om de hadde psykose bli fanget opp. Mange vil få bedre hjelp ved å bli dømt til psykisk helsevern. •

Portrett av Cecilie Nakstad

FANGER OPP

– Mange syke lovbrytere vil få bedre hjelp, sier advokat Cecilie Nakstad.

Vipps 12137