Sant og usant

Vi oversvømmes av gode råd om helse og sunnhet. Det er enklere sagt enn gjort å skille det virkningsfulle fra det unødvendige, ifølge Kaveh Rashidis nye bok.

Portrett av Kaveh Rashidi
(Foto: Jorunn Valle Nilsen)

– Hvorfor skrev du denne boken?
– Formålet er å gjøre folk bedre rustet til å skille mellom gode og dårlige råd i det mylderet av helseråd som omgir oss.

– Hvordan reagerer pasientene dine på råd om ikke å bruke kosttilskudd og ta ekstra vitaminer?
– Jeg sier sjelden hva noen skal gjøre, jeg prøver å informere slik at de kan ta gode valg selv. Noen kan bli litt overrasket.

– Vi bruker gjennomsnittlig ca 1000 kroner hver i året på alternativ behandling. Sier det noe om det offentlige helsevesenet?
– Jeg tror ikke det sier så mye om det offentlige helse­vesenet. Det er veldig mange andre faktorer som er med på å bestemme hvorfor vi bruker penger på alternativ behandling.

– Sier det noe om markedet for helsehjelp? – Mange er interessert i helsen sin. Vitenskapen kan ikke gi alle svar eller helbrede alt, så tyr man kanskje til andre midler. Problemet er at det gir en falsk trygghet.

– Bunner alt det vi gjør for helsen i en forestilling om at vi har et krav på å leve sykdomsfrie liv? – Nei, det blir for drastisk å si at alt bunner ut i det, et slikt krav tror jeg ikke mange setter. Jeg tror noen legger listen veldig høyt, da er det vanskelig å være frisk. Vi må skille mellom sykdom som skal tas tak i og det som er normale variasjoner. Mange ting er plagsomt selv om det ikke er sykdom, og grensene er ikke alltid objektive. Det gjelder særlig psykisk helse.

– 50 prosent av norske sykehus tilbyr alternativ behandling, skriver du. Hva synes du om det? – Jeg synes det er uheldig at det offentlige helsevesenet utfører oppgaver som ikke har vitenskapelig dokumentert effekt. Men det gjelder alle former for behandling. Også antidepressive legemidler kan være feil behandling når de brukes på feil tidspunkt eller hvor det ikke er bevist at de har effekt.

– Kan det være at alternativ behandling likevel er bra, fordi det virker fordi vi tror det virker? – Det du beskriver er placeboeffekten. Man kan godt ha effekt av placebo, men da må ikke noen lyve og si at du får en virkningsfull pille som gjør deg frisk, hvis det er du selv som gjør deg frisk.

– Tror du myten om at vaksinering mot barne­sykdommer fører til autisme kan forsvinne? – Ja, det tror jeg. Det har også eksistert ville teorier tidligere som vi har gått bort fra. For eksempel på slutten av 1700-tallet da det var mye drukningsulykker i Themsen. Da satte man ut førstehjelpsskrin med tobakk og rør. Man skulle røyke tobakken og blåse røyken inn i rumpa på den som druknet!

– Må vi bare innse at det er mest flaks som avgjør om vi har god helse? – Nei, det er masse vi kan gjøre, flaks og uflaks er bare én faktor. Men faktoren eksisterer, så det er ikke alt vi kan bestemme og styre. Det gjelder å ikke bruke mye energi på det som ikke virker. •

Vipps 12137