Forslag til lovendring: Flere kan bli avvist

Flere psykisk helsevern-pasienter kan bli avvist i spesialisthelsetjenesten, dersom Helse­departe­mentets forslag til ny regulering av pasientforløp går gjennom.

Portrett av Per Arne Holman ved Lovisenberg sykehus

AVKLARING

– Noen får aldri lagt fram sin sak, sier Per Arne Holman ved Lovisenberg sykehus.

(Foto: Lovisenberg sykehus)

Forslag til alternativ regulering av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten er overskriften på Helse- og omsorgsdepartementets høring som hadde frist for innspill i begynnelsen av juni. Dette skal gjelde alle pasienter, i somatiske og psykisk helsetjenester. En av endringene er at retten til helsehjelp skal avhenge av forventet nytte. Forslaget sier ikke noe om hvordan vurderingen av forventet nytte skal gjøres.

– Det er bekymringsfullt, fordi noen har tilstander man ikke helt vet hva man skal gjøre med, det gjelder særlig psykisk helsevern, sier Per Arne Holman, analysesjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Mange blir avvist allerede av spesialist­helsetjenesten uten å få en god forklaring. Man bør ha rett til å møte en spesialist ansikt til ansikt og få en ordentlig forklaring hvis man ikke kan få hjelp for sine problemer.

En av tre får ikke hjelp

Holman har tidligere skrevet flere artikler om avvisning i psykisk helsevern, og dokumentert at én av tre som har henvisning fra fastlege likevel ikke får behandling på distrikts­psykiatrisk senter (DPS).

– Det kan ha sammenheng med at kvaliteten på henvisningen er variabel, og det kan være at fast­leger vurderer behov for behandling ulikt spesialistene. Uansett bør terapeuter forklare hvorfor en person eventuelt ikke har behov eller nytte av behandling, ikke bare sende et standardisert brev.

Lovendringen foreslår også et krav til kortere tid til første oppmøte, men ikke nødvendigvis til behandling begynner. Holman mener det vil gi liten effekt.

– Tall fra Lovisenberg diakonale sykehus hvor jeg jobber, viser at det ikke er sikkert at man blir fortere ferdig med behandling selv om man venter kortere på at den starter. Man bør heller ha et blikk på hele forløpet. Norsk pasientregister har bekreftet det samme med nasjonale tall.

Prøves ut enkeltvis

Også Mental Helse Ungdom har reagert på kravet om forventet nytte av behandlingen.

– Man kan ikke vite hva nytten av behandlingen er for den enkelte før man har mottatt den over tid, sier landsleder Martine Antonsen.

– Om behandlingen virker, kan ikke beregnes utfra historikk eller statistikk. Den enkelte må få prøve den ut. Det er også viktig at helsetjenesten ikke velger det billigste eller enkleste tilbudet ut fra samme logikk, men at alle får god behandling. Legemidler alene er ikke god behandling, man skal ha samtaleterapi samtidig.

«Man bør ha rett til å møte en spesialist ansikt til ansikt.»

Ulikt geografisk

Fastleger henviser ulikt også ut fra geografiske forhold, viser Norsk helseatlas, som nylig ble lagt fram. Dette er en oversikt over bruk av tjenester for psykisk helse og rus-problemer over hele landet. Bruk av tjenestene var ikke likeverdig fordelt utover landet, viser analysen. For voksne og eldre var bruk av poliklinikk høyest i Oslo. Eldre med ruslidelse eller alvorlig psykisk lidelse fra områder med lite poliklinisk behandling, brukte også i liten grad innleggelse på sykehus.

– Kommunenes tilbud kan være forskjellig, sier Holman.

– Noen kommuner har ikke tilbud om psykologer, andre steder er det stort privat tilbud, for eksempel i storbyene. Det er viktig å avdekke en urettferdig eller ubegrunnet variasjon, for å gjøre noe med det. Hvis man ikke får behandling, bør man møte pasienten og avklare hvor mye smerte eller motgang man må tåle, og hva som trolig vil gå bra uten å snakke med psykolog. •

Vipps 12137