Å glemme seg selv

– Man kan ha lykkelige øyeblikk, selv om lykke ikke er meningen med livet, sier Einar Duenger Bøhn.

Bilde av Einar Duenger Bøhn som krysser en trafikkert gate

PROSJEKT

– Du må heller gjøre noe som du kan forbedre, som å lage god kaffe eller noe slikt, sier Einar Duenger Bøhn om meningen med livet.

(Foto: Karina Halvorsen Gravdahl)

Hvorfor skal vi fortsette å leve? Dette er kjernespørsmålet i Einar Duenger Bøhns nylige bok som heter «Meningen med livet». Boken starter med myten om Sisyfos, kongen av Korint, som ble dømt til å skyve en stein opp på et fjell. Hver gang han var nesten oppe, rullet steinen ned igjen. Sisyfos-myten brukes ofte som bilde på et meningsløst liv.

– Det er et godt eksempel på liv som gjentar seg og gjentar seg og ikke leder til noe, sier Bøhn. Spørsmålet er i hvilken grad likner våre liv på Sisyfos’ og er det meningsløst?

– Potensialet for bedring er meningen. Kanskje jeg ikke er i stand til forbedre noe fordi jeg er havnet i en dårlig situasjon, det betyr ikke at det ikke er mening med livet. Sånn er livet. Men jeg er positiv, insisterer Bøhn.

– Jeg tenker at Sisyfos bare er havnet i en kjip situasjon, det kan hende alle.

– Hva om man ikke kan forbedre noe, for eksempel om man er gammel og syk, er livet meningsløst da?

– Vi må gjøre det beste ut av det. Vi kan forbedre små ting, eller store ting, det er alltid rom for forbedring. Men du kan havne i kjipe situasjoner. Hvem hadde trodd noe annet?

«Hvis du gjør ting for å bli lykkelig, blir du ikke lykkelig.»

Faktisk mening

Bøhn er filosof og underviser i filosofi ved universitetet i Agder. Han har også studert psykologi, men påpeker at det er viktig å skille psykologien fra filosofien.

– Opplevelsen må du ta med psykologen, vi filosofer er opptatt av den faktiske meningen.

Og meningen er altså ikke å finne lykken, fastholder han.

– Hvis du gjør ting for å bli lykkelig, blir du ikke lykkelig. Det er omtrent som når single personer desperat prøver å finne en partner. Man blir forelsket i forelskelsen, men finner ikke noen. Man må glemme seg selv. I stedet må man rette seg mot noe utenfor en selv.

For sin del tegner Bøhn mye med kullstift. Han for­teller at han forbedrer og forbedrer tegningen, men ikke for å bli kunstner, eller oppnå noe annet med det.

– Når jeg sitter og tegner, kommer jeg inn i en flyt. Jeg er helt rettet mot tegningen, det er meningsfylt.

Ulykkelig og umoralsk

– Lykke er veldig forskjellig fra meningen med livet. Du kan gjøre noe som gir mening uten å være lykkelig. Ta for eksempel van Gogh.

Bøhn nevner maleren Vincent van Gogh flere ganger i boken og skriver at om van Gogh ikke opplevde livet sitt som meningsfullt, er det ikke det samme som at det ikke var det. Van Goghs liv var blant annet preget av dårlig helse. Han var innlagt på psykiatriske institusjoner, var dypt deprimert i perioder og skapte stor kunst i perioder.

– Han var ulykkelig og umoralsk, men levde et meningsfylt liv. Han var drevet av et intenst meningsfullt prosjekt. Et prosjekt gir mening.

Men mange prosjekter går dårlig, selv om hensikten er god.

– Går det dårlig, blir prosjektet mindre meningsfullt. Da bytter du jobb, eller skiller deg hvis det er det som er problemet. De store livsvalgene er sjelden motivert av moral eller lykke.

– Er ikke lykke det vi alle jager etter i dag?

– Jo, det er fryktelig.

Einar Duenger Bøhn medgir imidlertid at man kan ha lykkelige øyeblikk, selv om det ikke er et godt mål for livet.

– Å få barn gir mening, for eksempel, men du blir ikke lykkelig av det, det viser forskning, sier han.

– Mange har som mål for barna sine at de skal bli lykkelige?

– Jag etter lykke slår ut feil. Det peker innover mot deg selv og alt blir galt. Du må heller gjøre noe som du kan forbedre, som å brygge øl, lage kaffe eller noe slikt. Lykke kan være meningsfullt, men det er ikke nok, og det er ikke nødvendig for mening.

Uten å vite det

Som en slags trøst for alle som føler at de har meningsløse liv, mener filosofen Bøhn at man kan leve meningsfulle liv uten å vite om det selv. Som eksempel tar han en situasjon som var mer vanlig før.

– Tenk deg en hjemmeværende husmor uten utdanning, individuell frihet eller egen økonomi. Vi kan forestille oss at hun synes hun har det kjipt og meningsløst. Men hun legger til rette for barna sine som får et bra liv. Kanskje hun er en skikkelig bra mor? Hun har forbedret mange ting, men ikke erfart det selv.

– Og er det verdt det da, hvis hun har det dårlig hele tiden selv?

– Ja, det må veies opp hver gang. Men du kan ha noe meningsfullt også i perioder i livet hvor du ikke opplever det.

– Er det samværet som er sentralt for meningen her?

– Det kan være det, særlig hvis alternativet er forfall. Det gjelder å forbedre det.

Filosofen er tilbake ved meningen med å ha et prosjekt og forbedre noe. Det trenger ikke være å male geniale bilder eller skape litteratur av verdensformat, eller for den saks skyld bli filosof.

- Hvis noen har en depresjon, tror jeg ikke det hjelper å lese filosofi, men det kan være nyttig å løfte blikket utenfor en selv. Man kan ta en lærdom av denne boken, det er å skaffe seg et prosjekt utenfor sine indre plager, å bygge en veranda eller brygge bedre kaffe. Det er en mening med livet selv om vi ikke alltid ser den. •

Vipps 12137