– Unge hjerner har utrolige ressurser

Da psykolog Anne-Grethe Urnes forsto hvor komplekse barns vansker kan være, gikk hun over til nevropsykologien. Nå står hun bak en grundig bok om unges hjerner.

FERSKVARE:

– Diagnoser på barn bør være ferskvare, sier Anne-Grethe Urnes

(Foto: Liz Buer)

– Hva er det viktigste nye innen nevropsykologi for å forstå barn og unges hjerner?

– Vi vet mer om når de ulike områdene i hjernen er sårbare, når nettverkene mellom de ulike delene klippes og struktureres avhengig av miljø, for eksempel om kritiske perioder for læring av språk. Barn kan lære alle slags lyder, men bare i det første leveåret. Barn som er vokst opp i andre land får høre at de må lære seg norsk, men det kan ofte være veldig krevende hvis de er større.

– Du skriver at utgivelsen passer bra til regjeringens strategi om psykisk helse 2017–22, «Mestre hele livet». Hvorfor det?

– Tenk på Erna Solbergs nyttårstale, at hun la vekt på hvordan barn og unge har det. Unge hjerner har utrolige ressurser. Kunnskap legger til rette for best mulig liv og mestring.

– Gjør ny informasjon om barnas hjerner oss til bedre foreldre?

– Enhver generasjon har sine utfordringer som må sees i sin kontekst. Det er så mye vi ikke forstår, og så dukker det opp nye ting, som sosiale medier, som gir en ny kontekst. Når det gjelder barn som har en sårbarhet, så tror jeg den nye kunnskapen vil gi redskaper for bedre forståelse og empati.

– Har du et eksempel?

– Tidligere var det dårlig tilrettelegging for barn med autisme, med rugging og vanskelig atferd. Forståelse har gitt nye innfallsvinkler. Autister har for eksempel svakt utviklet funksjon for felles oppmerksomhet, eller «joint attention», og kan ha utbytte av trening i det.

– Hva innebærer «felles oppmerksomhet»?

– At barnet deler verden med en voksen. Du har sikkert opplevd hvordan barnet peker og følger voksnes blikkretning i 8–12 måneders-alderen? Betydningen av dette er en milepæl i kunnskap om utvikling. Det gir et avgjørende grunnlag for sosial samhandling, og er viktig for språkutvikling og mentalisering – at man tar andres perspektiv. Som igjen er knyttet til empati.

– Er det lurt å stille diagnoser på barn?

– Diagnoser på barn bør være ferskvare. Samtidig bør det ikke være så «farlig», fordi det gir tilgang til kunnskap på gruppenivå – slik at det er nyttig for forskning. I praktisk behandling vil hvert barn være unikt. Noen barn og foreldre vil være livredde for en diagnose. For andre kan en diagnose være til hjelp for forståelse og tiltak på et gitt tidspunkt. Faren er at en diagnose kan bli hengende ved noen, eller en sovepute. I nevropsykologien ønsker vi mer kartlegging av det unike barnet. Selv gikk jeg over til nevropsykologi fordi jeg oppdaget hvor komplekse barns vansker kan være, og ville forstå mer av hjernefunksjoner.