Ut mot tafatt hjelpeapparat

– Behandlingsapparatet må forstå mer av det som ligger bak et selvmord, sier Gudrun Dieserud og Bjørg Aftret. De har skrevet bok om selvmordet til Aftrets ektemann.

Bilde av Bjørg Aftret og Gudrun Dieserud

TIDEN FØR OG ETTER

– Utbrenthet og stort ansvar kan få fatale konsekvenser uten et hjelpeapparat som tar det på alvor, sier Gudrun Dieserud (t.v.) og Bjørg Aftret.

(Foto: Ola Sæther)

For fem år siden tok Knut Erik Holm sitt eget liv. Han var reporter og utenrikssjef i NRK. Knut Erik var også en elsket ektemann og far, og nå har hans kone Bjørg Aftret og psykolog Gudrun Dieserud skrevet bok om hendelsene før, rundt og etter selvmordet. «Om jeg hadde visst … Historien om et selvmord» forteller en personlig historie om depresjoner, angst og fortvilelse, om et voldsomt press på jobben og om et hjelpeapparat som sviktet da det virkelig var bruk for det.

– Tenk at ikke behandleren på poliklinikken ringte da han ikke kom på time. Det var ikke rutine å gjøre det, sier Aftret.

Skulle gjort noe

Som tittelen på boken sier, skulle Bjørg Aftret gjerne visst hvor dårlig det sto til hos ektemannen, at det var fare på ferde.

– Kan man vite det?

– Hvis jeg hadde fått vite at han hadde selvmords­risiko, som den psykiatriske klinikken visste, hadde jeg forhåpentligvis kunnet gjøre noe. Det var aldri i mine tanker at han var så syk, sier Aftret.

– Det er forståelig, for nettopp hos ressurssterke menn kan selvmordsfaren skjules, sier Dieserud. Hun har jobbet med etterlatte etter selvmord i en årrekke.

– Derfor skal pårørende med i behandlingen, så behandlere kanskje kan få et mer fullstendig bilde av den det gjelder og reaksjonsmønsteret.

«Nettopp hos ressurssterke menn kan selvmordsfaren skjules.»

– Brutalt arbeidsliv

Jobben i NRKs utenriksavdeling beskrives ganske detaljert og utilslørt i boken. Ingen journalister eller redaktører er nevnt med navn, men arbeidsmiljøet fremstår som i overkant tøft. Aftret har også brukt en av ektemannens kolleger som konsulent.

– Hvorfor så mye om NRK?

– Jeg ville skrive om jobbsituasjonen hans, og få fram at ikke alle som ser oppegående ut er det på innsiden, forteller Aftret.

– Mediebransjen, og sikkert mange andre bransjer, har et høyt tempo som kan skape utbrenthet og sykdom. Som utenrikssjef var jobben i tankene til Knut Erik 24 timer i døgnet.

Dieserud påpeker at noen bukker under av slikt press.

– Det er nødvendig for å forstå selvmordet, hvordan dette presset skaper sterke reaksjoner hos enkelte, sier Gudrun Dieserud.

Hun understreker at boken er skrevet som den er, med én stemme, men at alt er forfattet av begge to, med personlig og faglig begrunnelse for alt som står.

Medhold hos Fylkesmannen

Bjørg Aftret sendte klage til Fylkesmannen på behandlingen ektemannen fikk. Fylkesmannen ga henne medhold i at han ikke hadde fått forsvarlig helsehjelp, blant annet manglende oppfølging av selvmordsrisiko og manglende utforming av en mestringsplan. Deretter sendte hun krav til Norsk pasientskadeerstatning, der fikk hun avslag. Det vedtaket har hun anket.

Men hvordan er det for Gudrun Dieserud å kritisere det hjelpeapparatet hun selv er en del av?

– Det er helt uproblematisk, sier Dieserud.

– Jeg står for en forståelse av at selvmord utløses av flere faktorer. Skal man komme bak den fine fasaden mange har, må man møte mennesker på en måte som skaper tillit. I dag møter behandlere også et skjemavelde, som kan være en barriere mot ordentlig kontakt. Hvorfor skal jeg dele min innerste frykt med en som sitter og snakker om «teknikker når tanker kommer», kan enkelte pasienter tenke.

Formålet med boken er ikke å lage et minnesmerke over Knut Erik, forteller Bjørg Aftret.

– Jeg håper andre kan forstå hvordan lidelse kan komme på kort varsel og hvordan utbrenthet og stort ansvar kan få fatale konsekvenser uten et hjelpeapparat som tar det på alvor. Man må følge opp om medisinene virker og informere pårørende hele tiden. •