Forskning: Dropper legemidler etter utskriving

Nesten halvparten av pasienter som får psykose tar ikke legemidler etter planen. Manglende informasjon og medbestemmelse er blant årsakene, viser doktorgrads­avhandlingen til Rafal Yeisen.

Portrett av Rafal Yeisen

FORTSETTER IKKE

– Vi har ikke noe system for oppfølging etter at man er skrevet ut fra sykehuset, sier Rafal Yeisen, som har sett på hvorfor mange slutter å ta legemidler etter akuttbehandling av psykose.

(Foto: Svein Lunde/SUS)

Studier viser at legemidlene virker, men bare litt over halvparten av pasientene som fikk behandling for psykose fortsatte å ta legemidlene sine etter at de kom hjem fra sykehuset, viser doktorgradsarbeidet til Rafal Yeisen, forsker og klinisk farmasøyt ved Klinikk for psykisk helsevern på Stavanger universitetssykehus.

Konklusjonen på den siste av Yeisens tre studier var at legemidlene virker, og at det er sammenheng mellom legemiddelinntak og tilfriskning. Likevel sluttet 44 prosent av pasientene å ta dem. Studiene fulgte personer i opptil to år etter at de fikk psykose første gang.

– Var resultatet overraskende?

– Egentlig ikke, fordi dette er i tråd med undersøkelser internasjonalt, sier Yeisen. Hun legger til at dette gjelder kronisk sykdom generelt, ikke bare psykiske lidelser.

– Man kan havne i en sirkel hvor man blir friskere etter behandling med legemidler, slutter å ta legemidler og får tilbakefall, kommer inn igjen på sykehuset og får behandling, blir skrevet ut med legemidler som virker, føler seg friskere, slutter å ta legemidlene og så videre. Langvarig bruk av antipsykotika hindrer tilbakefall. For hvert tilbakefall forventes lengre tilfriskning, eller dårlige virkning av legemidlene, og etter hvert får man økt risiko for å utvikle en kronisk tilstand.

– Betyr det at man ikke får god nok oppfølging etter utskriving?

– Vi har ikke noe system for oppfølging når man er skrevet ut av sykehuset. Ansvaret ligger hos fastlegen når man er ute av spesialisthelsetjenesten. Kanskje det nye pakkeforløpet for psykose kan bedre det.

«Hvordan man ble møtt på sykehuset påvirket om man fortsatte å ta legemidler etter utskriving.»

Ønsker informasjon

Lite informasjon om virkninger og bivirkninger er ofte medvirkende til at man ikke etterlever medisineringen, viser Yeisens studie.

– Legene svarte i undersøkelsen at de tilpasser informasjonen til pasientens tilstand i akuttfasen. De ønsker å minske belastningene på pasientene ved å ikke overøse dem med informasjon. Men studien viste at mange er i stand til å ta imot informasjon om legemidler selv om man er innlagt med psykose. Mange ønsker flere opplysninger, og gjerne gjentatte ganger, sier Yeisen.

I undersøkelsen kom det fram at hvordan man ble møtt på sykehuset påvirket om man fortsatte å ta legemidler etter utskriving.

– Egentlig var det ikke tema i studien, men alle pasientene hadde behov for å snakke om opplevelsen ved innleggelsen.

Bytter preparat

Hvis man ikke har effekt av et legemiddel mot psykose, eller får alvorlige bivirkninger, skal man prøve et annet. Helsedirektoratets retningslinjer sier hvilke typer preparater som skal brukes, og hvor lenge. Men denne studien viser at hvis den enkelte blir tatt med på råd ved oppstart eller ved bytte, øker sannsynligheten for at man fortsetter å ta legemidlet.

– Noen leger brukte lenger tid enn nødvendig før de byttet, sier Yeisen.

Hun håper resultatene av studiene hennes blir gjort kjent for andre og at sykehusene blir mer bevisst på hvor viktig medbestemmelse og informasjon er ved innleggelse.