Samliv: – Vi må tåle hverandre

– Før eller siden ligger alle nede. Kanskje blir man alvorlig syk, mister jobben, eller det skjer noe med barna. Da har man som partnere plikt til å være der for hverandre, og å tåle hverandre, sier Eva Tryti.

Psykolog og forfatter Eva Tryti

BRA NOK?

– Vi er reddere enn før for å bli forlatt av partneren av estetiske grunner. Kroppen er blitt en vesentlig side ved vår markedsverdi livet gjennom, sier Eva Tryti.

(Foto: Janne Lindgren)

Psykolog Eva Tryti har skrevet boken «Evig din? Sex, plikt og kjærlighet», som handler om ulike sider ved kjærligheten, og hvordan man kan skape varige kjærlighetsforhold.

– Hvorfor ville du skrive denne boken?

– Den viktigste grunnen var at dette var en bok jeg selv hadde savnet gjennom mange år, fordi jeg synes det står så lite om vanlige kvinners liv i psykologibøker. Som psykolog møter jeg for eksempel mange slitne kvinner. I dag er det nesten forbudt å snakke om tidsklemma. Det beste hadde vært om både mor og far kunne jobbe mindre mens barna var små. Dette er et poeng som jeg mener ville bidra til å få ned skilsmissetallene, sier Tryti, som ønsker at boken skal skape debatt.

Flere nøler

«Evig din?» er omfattende og inneholder mange historier om enkeltpersoner og par. Noen handler om kvinner og menn som frykter faste forhold.

– Kjærligheten kan være skremmende?

– Ja, for det handler om svært dype følelser, ofte ordløse, som man kastes inn i. De sterke følelsene kan også være smertefulle. I en forelskelse kan man føle seg like trengende og hjelpeløs som et lite barn. I vår tid skal man være uavhengig og ikke vise sårbarhet. Men når man åpner seg for den dype forelskelsen og kjærligheten, kan man i starten bli redd for å bli forlatt. Man har ikke kontroll lenger. I dag ønsker man å regulere all smerte, men psykisk smerte lar seg vanskelig regulere. Vi kan heller lære av buddhismen som ser på smerte som uunngåelig, og som en mulighet til å bli klok og empatisk.

Tryti skriver også om kjærlighetsevnen, som kan bli større hvis den enkelte jobber med å bearbeide smertefulle erfaringer.

– Det kan for eksempel være vonde erfaringer fra oppveksten eller tidligere brudd. Gjennom terapi kan man bearbeide sine sår, øke sin innlevelse med andre og få mot til å åpne seg. Et godt kjærlighetsforhold kan også styrke evnen til empati og gjøre at man får et større perspektiv på livet. Lykkeforskning viser at mennesker har det godt når vi kan gjøre noe godt for andre.

– Men man kan også bli for avhengig av en partner?

– Alle forhold hvor man våger å åpne seg, har en fase hvor man klamrer seg til hverandre. Den fasen må man tørre å gå gjennom. Det er helt normalt å ha det slik. Men kulturen lærer oss at man helst ikke skal trenge noen å støtte seg til. Samtidig er det slik at hvis man ikke våger å hengi seg på alvor, kan man til slutt ha hatt så mange brudd at det bare er ens egne barn som er det stabile holdepunktet i tilværelsen. Det kan bli for belastende for barna.

«Kriser er ikke bevis på at forholdet ikke har livets rett.»

Kriser er normalt

Stadig flere skiller seg når de er godt voksne, lenge etter at barna har flyttet ut.

– Det er en interessant utvikling, som viser at mange ikke tar til takke med et dårlig ekteskap selv om de har holdt sammen i 25–30 år. Flest menn går til et nytt forhold, mens ikke så rent få kvinner velger å leve alene.

– Du skriver at man må lære seg at kriser alltid kommer og går?

– Kriser er ikke bevis på at forholdet ikke har livets rett. Man blir ikke ferdig med kriser fordi om barna er store, eller man har god økonomi. Å bli pensjonist er en eksistensiell krise, for eksempel. Mye kan skje som setter forholdet på prøve. Krise og krangel er en del av det man må forholde seg til og takle. Ideen om det perfekte forhold kan man kaste i søpla. Det eneste som kommer ut av jakten på det perfekte, er skuffelse og følelse av mislykkethet.

Tryti råder par til å ha et felles prosjekt sammen.

– Det er noe av det lureste par kan gjøre, ikke minst etter at barna er flyttet ut. Man kan selvsagt legge vekt på å oppleve ting, reise og nyte livet sammen, men enda bedre er det å ha et felles prosjekt, sier Tryti.

Minst halvparten av alle par holder sammen livet ut. I boken skriver Tryti at plikt er et gode, noe vi lett glemmer i vår tid.

– Trenden med utestenging skremmer meg. I min praksis ser jeg så mange som av ulike grunner ikke får jobb. Hvis også parforholdet vakler, blir det mye utrygghet. Det er som om vi må bevise vår verdi på alle livsarenaer. Markedstenkningen smitter over på parforholdet. Det virker som om partnere som har vært sammen lenge, i større grad har begynt å måle hverandre opp mot markedsverdi. Vil man ikke bli forlatt, må man holde koken og fremstå som attraktiv for sin partner også langt ute i livet. Slik var det ikke for 10–20 år siden.

Utvikle seg

Seks år har Eva Tryti brukt på å skrive ”Evig din?”, og hun ønsker å skrive flere bøker.

– Har du et godt råd til par som ønsker å være sammen hele livet?

– Man må først og fremst anse varighet som verdifullt. Så må man anstrenge seg og utvikle seg som elsker og som venn. Her kommer utviklingen av egen kjærlighetsevne inn. Til slutt vil jeg si at det er viktig å komme videre etter kriser, og prøve å tilgi, eller i alle fall forsones.•