Tvang i psykiatrien: – Kriminalisering av mennesker i krise

– Det er helt bak mål at politiet foretar tvangsinnleggelser i psykiatrien. Den som er i nød, opplever å bli kriminalisert. Paranoide opplevelser blir forsterket ved bruk av politi. Jeg ble mye verre av det, sier Jan-Magne Sørensen.

Bilde av Jan-Magne Sørensen

frisk

– Jeg vil ikke ta imot trygd, jeg er frisk og lever av å arbeide, enda jeg har fått en schizofreni-diagnose som spesialistene hevder er invalidiserende, sier Jan-Magne Sørensen.

(Foto: Ola Sæther)

Jan-Magne Sørensen (42) er i dag healer, sjaman, tømrer, foredragsholder og styremedlem i Halden Venstre. Han har vært tvangsinnlagt i psykiatrien seks ganger, og har også vært tvangsmedisinert utenfor institusjon. Dessuten har han opplevd å bli utsatt for tvang inne på sykehuset en rekke ganger.

– Jeg er blitt lagt i belteseng omtrent 20 ganger for at de skulle få satt sprøyte på meg, forteller han.

Friidrett

En høy, lyshåret mann møter oss på jernbanestasjonen i Halden og tar oss med til «Kropp Sinn Sjel senteret» der han jobber. På terapirommet er det en seng hvor det ligger en sjamantromme. Her tar Sørensen imot klientene sine. I fire år har han arbeidet som terapeut ved siden av jobben som tømrer.

Sørensen ser veldig sterk ut. Da han var yngre, drev han mye med friidrett, og han har vunnet flere medaljer i tikamp.

– Tror du tvangsbruk handler mye om redsel?


– Jeg vet at det handler mye om frykt. Samfunnet har opparbeidet en overdreven frykt for psykoser. Det er horribelt å bruke politi mot mennesker i psykisk nød, det framprovoserer farlige situasjoner, sier Sørensen.

«Jeg ropte kommandoer inn i telefonrøret med jevne mellomrom, siden jeg var sikker på at jeg var avlyttet, og gikk runder rundt huset.»

Oppfinnelsen

Sørensen fikk psykose for første gang da han var 28 år gammel. Han studerte til kjemiingeniør i Gøteborg, og hadde funnet opp et kraftverk som gikk på varmekapasiteten fra omgivelsene, for eksempel luft. Mens han var hjemme på påskeferie i Rakkestad, ble han paranoid.

– På skolen hadde jeg hørt at de som hadde funnet opp noe tilsvarende tidligere, hadde blitt likvidert fordi energiselskapene ikke ønsket at det skulle bli kjent at det går an å produsere kraft på denne måten. I påskeferien ble jeg paranoid og utviklet tvangsmessige ritualer. Jeg ropte kommandoer inn i telefonrøret med jevne mellomrom, siden jeg var sikker på at jeg var avlyttet, og gikk runder rundt huset. Jeg var i kjelleren da jeg så at naboen kom forbi. I løpet av sekunder hadde jeg kjørt armen gjennom et dobbelt kjellervindu mens jeg skrek. Jeg var sikker på at naboen var en del av komplottet mot meg. Så løp jeg ut i bare underbuksa, armen blødde kraftig. Naboen ringte politiet.

Sørensen bretter opp skjorta og viser arret midt på armen. En annen gang han ble innlagt, kom det politifolk som han kjente.

– De satte på meg håndjern og kjørte meg til sykehuset i Fredrikstad. Håndjernene satt stramt, men da jeg ba dem om å løsne på dem, sa de at de torde ikke. – Vi veit hvor sterk du er, sa de.

Den tredje gangen han ble psykotisk, jobbet han «springskift» på Borregaard Fabrikker.

– Det var en seks-skift-ordning. Jeg fikk ikke sove på grunn av skiftjobbing til forskjellige tider på døgnet. Det tok ikke mer enn seks uker før jeg var psykotisk. En dag eksploderte en kolbe i produksjonshallen. Det gikk rykter om at formannen min kom til å få sparken og jeg skrev et krast brev til direktøren. Følgen var at jeg igjen ble paranoid og derfor ble jeg hentet av sivilt politi og tvangsinnlagt.

Ser syner

– Psykosene er aldri helt like, forteller Sørensen. Fra den andre psykosen har han sett syner og bilder, det som på fagspråket kalles synshallusinasjoner.

– Jeg har sett griser med menneskehoder og har sett de frykteligste ting skje. Selv om jeg visste at det var feil, følte jeg bildene sterkt. De ga meg legemiddelet Haldol på sykehuset, det var gift for meg. Tunga mi fungerte ikke, jeg klarte ikke snakke reint.

Sørensen bruker ikke medikamenter. Han sier han «jorder» seg ved å jobbe som tømrer.

– Håndverkerjobben er også et bidrag til at jeg beholder fotfestet. Selv om jeg kommer fra en ateistisk familie, har jeg en sterk Kristus-bevissthet. Når man i et sjelelig perspektiv forstår at alle mennesker er likeverdige, kan man stå i den energien. I dag hender det også at jeg ser bilder, men nå har jeg metoder som gjør at jeg healer meg selv.

Ond sirkel

Sist gang Sørensen var tvangsinnlagt, var i 2004. Da forsto han at han måtte slutte å vise sinne.

– Det var jo blitt en ond sirkel. Jeg ble lagt i belteseng fordi jeg nektet å bli satt sprøyte på, og at jeg ble sint forsterket deres overbevisning om at tvang var nødvendig. Jeg har aldri likt medisiner, jeg tar ikke en hodepinetablett engang. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde fått være et sted i ro, og fått hvile, og hvis noen hadde tatt seg tid til å snakke med meg og lytte til meg, så hadde jeg healet meg selv. Derimot hadde jeg bare negative erfaringer med psykiatrien, og sa nei takk hver gang noen foreslo at jeg måtte innlegges.

– Jeg har vært rasende flere ganger. Men ved de to siste innleggelsene i 2003 og 2004 skjønte jeg at jeg måtte for all del ikke vise mitt raseri. Jeg måtte oppføre meg pent og ikke snakke om stemmene eller ut-av-kroppen-opplevelsen, eller den energien som jeg kjente. Under oppholdene klagde jeg på vedtak om tvangsmedisinering, men fikk avslag. Ved hjelp av advokat fikk jeg hevet tvangsvedtaket ved siste utskrivelse, og jeg fikk gjennomleve psykosen for senere å bli helbredet. «Mangler sykdomsinnsikt,» heter det når jeg er uenig i den ensidige behandlingsformen som tilbys. Jeg synes det er krenkende å få servert av psykiateren at jeg ikke kjenner meg selv. Jeg har rett til å velge min helbredelsesvei selv.

Heve meg over

Sørensen har ikke kontakt med hjelpeapparatet og har ikke brukt psykofarmaka siden 1998. Når han blir sint, roper han sitt ur-rop og får ut energien ved hjelp av ulike, alternative metoder.  Hver uke har han klienter på kontoret, og han holder helgekurs hver måned.

Jan-Magne Sørensen er nå styremedlem i Halden Venstre, og ønsker å påvirke på den politiske arena også. Han har en liste med saker, og han kjemper for at alternative behandlingsformer må få en større plass i psykiatrien. Dessuten er Sørensen opptatt av at ingen skal utsettes for tvang eller tvangsmedisinering før mange ulike behandlingsformer er blitt utprøvd.

– Den farmasøytiske industrien har hatt alt for stor makt i psykiatrien. Mange opplever å bli krenket framfor å få hjelp. Derfor har dagens psykiatri et fortjent dårlig rykte, sier han. •