Tenk deg tryggere

Fortell en du stoler på hva du måtte gå gjennom i oppveksten. Å fortelle sin historie kan ha en legende kraft, selv om det kan være noe av det vanskeligste du gjør.

«Stopp og tenk!»-skilt
(Illustrasjon: Katrine Kalleklev)

Småbarn får psykiske skader av mangel på kjærlighet og trygghet, og dette løser seg ikke ved at man blir voksen og forsøker å skjule sårene fra barndommen. Sårene etter en utrygg barndom kan heller ikke kureres med økonomisk velstand.

– I dag skal man for all del ikke være et offer, og konsekvensen kan bli at vi blir tause og lar være å snakke om det som er vanskelig, skriver den svenske psykologen Egil Linge og journalist Dan Josefsson i boken «Den mörka hemligheten».

Barn lærer seg tidlig at voksne helst vil høre om det som er bra og positivt. Dette kan føre til at de lar være å fortelle om det som er vanskelig. Som voksen kan man bli lukket, sær og redd og få problemer med ulike forhold og relasjoner. Men det går an å trene på å få det bedre.

Ikke gode foreldre

I dag vet fagfolk at små barn blir utrygge og usikre fordi deres nærmeste omsorgspersoner selv har manglet en god og trygg barndom. Det er som om utryggheten går i arv fra generasjon til generasjon.

Det er langt fra bare økonomiske forhold som gjør at noen foreldre opptrer som distanserte og følelsesmessig fraværende. Forskning i USA viser at 15 prosent av barna fra middelklassefamilier hvor det ikke har vært fysiske overgrep, har en utrygghetsfølelse som kan føre til psykiske problemer senere i livet.

Primitive følelser

Linge og Josefsson forteller at alle har en «hverdagsperson« og en «overlevelsesperson». «Overlevelsespersonen» opptrer med primitive og ubeherskede følelser. Personen kan være overdrevent vaktsom, rasende og utagerende, og ligner mer på et vilt dyr enn et sivilisert menneske.

Når «overlevelsespersonen» overtar, klarer man ikke se seg selv utenfra.

Linda, en sjarmerende kvinne som er svært opptatt av å være godt likt, overveldes innimellom av et fryktelig sinne. En gang ble hun så rasende på naboen som klipte hekken samtidig som hun skulle ha gjester i et hageselskap, at hun kastet seg over hagesaksen og hev den ut i en dam.
Det var «overlevelsespersonen» som tok over. Linda ble forlatt da hun var liten. Moren hennes var alene med henne, Linda ble utsatt for omsorgssvikt og kom til slutt i fosterhjem.

I terapien kommer Linda fram til at det som forårsaket raseriet mot naboen, var følelsen av å bli ignorert og respektløst behandlet. Følelsen ble direkte koblet til hva som skjedde da hun var liten, og dermed kom raseriet helt ut av kontroll.

Hun begynner å trene på å opptre behersket ved å følge regelen «Stopp og tenk!» Da stiller hun seg selv spørsmålene: Hva er problemet? Hva vil jeg helst gjøre med det? Hva er det riktig å gjøre med det?

Selv om hun helst ville slått ned naboen, trener hun på å erkjenne at løsningen ville vært at mannen hennes hadde gått og snakket rolig med vedkommende.

Takk, mitt ubevisste

En kvinne som kom fra et hjem med rusmisbruk, fortalte i terapi at hun hver eneste dag hadde en følelse av at noe fryktelig kom til å skje. Følelsen lå som en grunntone i hennes tilværelse. Ofte hadde hun en indre uro som hun ikke kunne forklare, og hun hadde stadig mareritt. Psykologen hjalp henne ved å lære henne denne treningen:

  1. Stopp opp og bli bevisst dine tanker.
  2. Undersøk hvilke følelser som er koblet til tankene.
  3. Kjenn etter hvor i kroppen disse følelsene sitter.
  4. Si til deg selv: Takk, mitt ubevisste, for at du minner meg på denne tanken eller følelsen fra min fortid.

Før og nå

Mange har opplevd dramatiske ting i barndommen. De er blitt forlatt, foreldre har dødd i selvmord eller i ulykke, eller foreldrene har misbrukt rusmidler. En mann som måtte gjemme seg i et klesskap da han var liten fordi pappaen var voldelig og beruset, fikk problemer med angst og utbrenthet i voksen alder.

Han lærte seg å takle angsten ved å spørre seg: «Hva har det som skjer nå, med klesskapet å gjøre?».

Han var blitt livredd konflikter på grunn av det som skjedde i barndomshjemmet. Ved å lære en slik tommelfingerregel som han bruker når angsten kommer, takler han tilværelsen bedre.

«Er dette like ille som det som skjedde i klesskapet?» spør han seg selv. Svaret er nei, og dermed klarer han å skille mellom før og nå og er mindre redd for å havne i situasjoner han ikke mestrer.

Framgangsrike på jobb

Personene som omtales i boken, er ofte karrieremennesker. Forfatterne påpeker at det faktisk kan være en sammenheng mellom å ha en sterk drivkraft i å gjøre en god jobb, og å ha hatt en vanskelig barndom. Man trenger avledning fra psykisk smerte.

Men i privatlivet sliter mange med sine relasjoner, særlig i kjærlighetsforhold. Noen blir så klamrende at partneren til slutt flykter vekk, andre holder en kjølig distanse og må hele tiden ha en følelse av kontroll.

I terapi klarer mange etter hvert å oppnå den trygghetsfølelsen som de har savnet. Terapeuten kan faktisk bli den trygge personen som var fraværende i deres oppvekst.

Alltid tilbakeslag

Ulike mentale treningsmetoder for å tåle stress og ubehag trenger tid for å virke.

– Å forandre atferd er en prosess som består av tre steg: motivasjon, framskritt og tilbakeslag, skriver forfatterne. – De fleste forandringer gjøres med stor besluttsomhet, men med små skritt, fortsetter de.

Utfordringen er å forstå at tilbakeslaget også er en del av framgangen. Dette gjelder enten man skal endre fysisk aktivitet, spisevaner, eller jobber for å komme ut av misbruk. Nye vaner må innarbeides jamt og trutt. Ikke regn med rask endring eller store omveltninger, da blir du bare skuffet en gang til. 

Kilde: Dan Josefsson, Egil Linge: Den mörka hemligheten, att lämna det förflutna bakom sig och skapa ett tryggare liv. Natur & Kultur, 2011.