​– Start oppfølging tidligere

– Lærerne i ungdomsskolen må følge med på om elevene endrer seg. På videregående er det kanskje for sent, sier lege Siren Haugland.

Portrett av Siren Haugland

Nok søvn

– Friske ungdommer som sitter oppe om natten, kan få både lærevansker og psykiske vansker, sier Siren Haugland som har forsket på helseplager hos ungdom.

(Foto: Silje Katrine Robinson)

Siren Haugland er fastlege for mange ungdommer, i tillegg til å være forsker ved Uni Helse.

– Lærerne burde kunne noe om symptomene på psykiske lidelser. Enkelte elever går gjennom hele skolesystemet med psykiske plager uten å bli fanget opp. Det kan være medfødte helsetilstander, som Asperger, eller det kan være plager man har fått senere som påvirker evnen og muligheten til å lære. Mange med langvarige vansker får en diagnose først i videregående skole eller enda senere. Med tidlig hjelp og et godt opplegg kunne de ha klart ungdomsskolen bedre og dermed kommet lettere gjennom videregående, sier Haugland. Hun har vært skolelege ved en videregående skole i ti år, og hun har forsket på skolestress og helseplager hos ungdommer.

Mange årsaker

Én av tre elever i videregående skole fullfører ikke. Frafallet kan henge sammen med psykiske problemer, som også forekommer oftere i ungdomstiden. Haugland mener frafallet kan ha flere andre årsaker også.

– Vi har ikke god dokumentasjon på hvorfor unge faller ut av skolen. Flere faller ut fra yrkesfag enn fra studiespesialiserende studieretning. Videregående skole får ofte skylden, men grunnlaget for problemer på skolen er ofte lagt mange år tidligere. Lærevansker kan ha sammenheng med psykiske vansker, og det ene kan føre til det andre. Hvis du har angst eller vanskelige forhold hjemme, klarer du kanskje ikke å lære deg å lese godt. Det får konsekvenser i alle fag.

Lesing, søvn og mat

Siren Haugland har tre punkter hun mener er nødvendige for at unge skal klare skolen.

– For det første må elevene bli gode i lesing. PISA-undersøkelsen viste at en stor del femtenåringer i Norge hadde dårlige leseferdigheter. Hvis man ikke har et grunnlag for å tilegne seg pensum, kan man ikke skylde på lærerne i videregående.

Skolen må også følge opp fravær bedre, mener hun.

– Hvis en elev er mye borte i barne- eller ungdomsskolen, eller hvis hun endrer væremåte, kan det ha en spesiell årsak. Lærerne skal ikke prøve å diagnostisere, men de kan koble inn hjelpeapparatet.

Dessuten må det en holdningsendring til overfor ungdom, mener Haugland.

– Når voksne er borte fra jobben, går vi ut fra at de er syke. Når ungdom er borte fra skolen, er det mange som stempler dem som late og uinteresserte.

Lærere bør stille tre spørsmål om elevene sine, sier Haugland: – Er de til stede, er de våkne, og har de endret seg faglig, sosialt eller motorisk? Lærere er gode til å vurdere disse punktene, siden de har kompetansemål i skolen. Om eleven deltar i kroppsøving, er også viktig å se på, siden gym ofte er det første faget unge med vansker dropper ut av. Er de bekymret, kan de samarbeide med skolehelsetjenesten.

– Den er vel ikke like godt utbygd overalt?

– Nei, den er mildt sagt mangelfull de fleste steder, spesielt på videregående. Men skolen kan jobbe mer systematisk med oppfølgingssamtaler. Det vet vi har god effekt. Man kan tilby samtaler med skolehelsetjenesten til dem som har mye fravær. Da vil det komme frem om det er psykiske vansker.

Jet-lag halve uken

Haugland mener foreldrene kan gjøre mer for ungdom enn de tror, særlig passe på at de får nok søvn.

– Mange mestrer ikke skolen fordi de ikke sover nok. Foreldre tenker kanskje at søvnen kan de ikke gjøre noe med, men alle fristelsene som fins i dag, som tv, telefon og nettbrett, er det først og fremst foreldrene som kan ta fatt i.

«Hvis du har angst eller vanskelige forhold hjemme, klarer du kanskje ikke å lære deg å lese godt.»

Haugland mener foreldrene kan gjøre mer for ungdom enn de tror, særlig passe på at de får nok søvn.

– Mange mestrer ikke skolen fordi de ikke sover nok. Foreldre tenker kanskje at søvnen kan de ikke gjøre noe med, men alle fristelsene som fins i dag, som tv, telefon og nettbrett, er det først og fremst foreldrene som kan ta fatt i.

Haugland har møtt mange ungdommer på videregående skole som ofte får bare to-tre timers søvn om natten, forteller hun.

– Det er ikke rart man får faglige problemer om man sover så lite. Mange tar det da igjen i helgene og snur døgnet helt. Så går man med jet-lag halve uken. Dette er en vanlig problemstilling i videregående.

– Men søvnproblemer kan også være symptomer på psykiske problemer?

– Ja, og friske ungdommer som sitter oppe om natten, kan få både lærevansker og psykiske vansker. Foreldre må ta ansvar for gode søvnrutiner før det er for sent. Hvis de er bekymret for søvn, er det viktig å ta kontakt med fastlegen.

Nok mat

Haugland legger til at det er én ting til som er helt nødvendig for å klare skolen, det at elevene får i seg mat.

– Mange spiser ikke frokost og har ikke med seg matpakke. Her må man også begynne tidlig. Hvis en elev slutter å spise skolemat i femte klasse, er det vanskelig å få henne til å begynne igjen i tiende.

– Det er med andre ord ganske grunnleggende behov som skal dekkes for å avhjelpe skolesituasjonen?

– Ja. Lærerne må sjekke de tingene de er gode til, og helsetjenesten må interessere seg mer for hvordan det går på skolen. Vi trenger mer kunnskap om den store andelen unge som ikke fullfører videregående skole. •