Selvmord: Sikring på flere hold

– Du kan ikke sikre alle høye steder i Norge, men du kan sikre enkelte steder, og det hjelper, sier forsker Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Bilde av selvmordsforsker Lars Mehlum

VÅPENSKAP OG VENTEPERIODE

– Lovendring betyr mer enn hundre liv spart hvert år, sier Lars Mehlum.

(Foto: Sveinung Uddu Ystad)

– Å forebygge selvmord kan gjøres både gjennom helsetjenester, lovregulering og fysiske sikringstiltak, sier Lars Mehlum. Han er professor i suicidologi ved Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Senteret har et samarbeid med Vegdirektoratet om å evaluere bynære broer. Flere broer har blitt sikret i Norge i senere tid, blant annet i Fredrikstad og Tromsø.

– I tillegg må mediene være forsiktige med å fokusere på enkeltstående steder og metoder, sier Mehlum.

– Hvorfor blir enkelte steder spesielt brukt, såkalte «hot spots»?

– Det vet vi ikke sikkert. Trolig skjer det delvis gjennom såkalt modellæring, og dette kan smitte gjennom media. Men det kan også være at hvis man vet at et sted er mye brukt til selvmord, får det en spesiell status.

Lover endrer statistikken

Det kan være vanskelig etisk å forske på effekter av behandling som har forebygging av selvmord som mål. 

– Hvis resultatene skal måles i antall selvmord som skjer blant pasienter som mottar ulike typer behandling, får vi store etiske problemer. Likevel er det viktig å forske på behandlingseffekter, sier Mehlum.

Andre tiltak for å forebygge kan også skje gjennom endring i lovverket.

– Lovendringer kan ha stor innflytelse på forekomsten av selvmord. I 1988 hadde vi de høyeste tallene på selvmord i Norge, og blant unge menn var skyting hyppigste selvmordsmetode. Så kom et lovpåbud om at alle skytevåpen skal oppbevares i låsbart våpenskap. Det ble også innført en venteperiode på kjøp, for å unngå at man kunne gå i en butikk og kjøpe et våpen samme dag. Nå er andelen selvmord som skjer ved skyting, nede i ti til tjue prosent blant unge menn. Det betyr mer enn hundre liv spart hvert eneste år, sier Mehlum.

Nokså få i psykisk helsevern

Etter oppslag i dagspressen å dømme kan man få et inntrykk av at det er mange selvmord blant personer som er innlagt i psykiatriske institusjoner. 

– Er det en likegyldighet blant psykisk helsepersonell til selvmord?

– Tvert imot, de ansatte bryr seg veldig mye, sier Mehlum.

– Halvparten av akuttinnleggelsene i psykiatriske institusjoner er på grunn av risiko for selvmord. Blant alle disse menneskene er det faktisk veldig få som kommer så langt at de tar livet sitt. De fleste suicidale ønsker jo egentlig ikke å dø, de holder bare ikke ut å ha det slik de har det. Behandlernes oppgave er å gi hver enkelt pasient større muligheter til å velge å leve videre. Samtidig er det viktig at sykehus og avdelinger er bygget og innredet slik at de er mest mulig trygge – og at det blir vanskelig å ta livet sitt. Men først og fremst handler selvmordsforebygging i psykisk helsevern om gode behandlere og god kompetanse.

Mer enn tjue tusen helsearbeidere har tatt kurs i førstehjelp ved selvmordsfare, forteller Mehlum. Han oppfordrer alle til å ta et slikt kurs. Mange helseforetak gir også opplæring i å vurdere og gjøre tiltak ved selvmordsrisiko.

Bilde av Lars Mehlum

velge å leve

- De fleste suicidale ønsker jo egentlig ikke å dø, de holder bare ikke ut å ha det slik de har det, sier Lars Mehlum.

(Foto: Sveinung Uddu Ystad)

Tegn på endring

– Er det spesielle tegn man skal se etter, for eksempel selvskading, hvis man er bekymret for noen?

– Som venn eller familiemedlem har du fordelen av å vite hva som er vanlig eller normalt for denne personen. Se etter om det har skjedd sterke endringer i retning av tristhet, tilbaketrekking, taushet og tretthet som ikke har naturlige årsaker. Selvskading er ikke nødvendigvis et tegn på selvmordsrisiko.

– Hva skal man gjøre i så fall?

– Man kan spørre. Man kan si at man er bekymret og spørre om hun eller han har selvmordstanker. Om hun har aktive selvmordstanker, bør hun få profesjonell hjelp. Da bør man ikke la vedkommende være alene før profesjonell hjelp er gitt.

Lars Mehlum underviser medisinstudenter i selvmordsforebygging. Til dem sier han også at de alltid skal spørre rett fram, forteller han.

– Ikke gå rundt grøten. Spør direkte.

Krevende samfunn

Til tross for at det faktisk settes inn mer selvmordsforebyggende tiltak, har antall personer som tar livet sitt i Norge, ikke blitt redusert i de senere år.

– Kan det være noe ved vårt samfunn som gjør at flere ender sitt liv?

– Ja, det tror jeg. Mange har en opplevelse av å ikke ha en plass i samfunnet, å ikke høre til, eller de mangler ferdigheter til å ta sin plass, sier Mehlum.

– Hva med forventninger om vellykkethet?

– Barn og unge merker om voksne ikke synes de er gode nok. Både foreldre og medier kan skape inntrykk av at bare det beste gjelder. Vi ser at en del ungdom mangler evnen til å være realistiske og sette seg mål som det går an å nå. Noen ganger nører familien opp under det med sine ønsker om at barna skal lykkes. •