Søvnplager risikabelt

Søvnmangel over lang tid kan ha alvorlige konsekvenser. Børge Sivertsen har gjort en studie som viser at man har doblet risikoen for uføretrygd hvis man har søvnproblemer over en lang periode.

Bilde av søvnforsker Børge Sivertsen

kostbart

– Søvnmangel står for en tredjedel av sykefraværet, sier Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.

(Foto: Silje Katrine Robinson)

– Dårlig søvn er noe av det første man plages av når man ikke har det helt bra. Sover man ikke nok, fungerer man også dårlig på dagtid, sier Børge Sivertsen, professor og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Han har gjort en studie som viser at søvnproblemer, eller insomni, dobler risikoen for å bli uføretrygdet i løpet av en fireårsperiode.

– Vi vet at psykiske lidelser, for eksempel angst og depresjon, står for en tredjedel av sykefraværet. Omtrent like mye står søvnmangel for. I tillegg forekommer det ulykker som er søvnrelatert, bilulykker hvor man sovner ved rattet for eksempel, sier Sivertsen.

Én av ti tar legemidler

Søvnmangel er en et stort folkehelseproblem, omtrent 500 000 personer får forskrevet sovemidler og beroligende midler.

– Sovemedisin hjelper i en akutt krise, men etter en måned er effekten borte igjen, sier Sivertsen. Han forteller at han har gjort en studie som viser at de eldste legene i større grad skriver ut såkalte benzodiazepiner, legemidler som også brukes mot angst og epilepsi. De er svært avhengighetsskapende og har sterke bivirkninger.

– Yngre leger skriver ut z-hypnotika (f.eks. Imovane), sovemidler som har kortere varighet, men som også er vanedannende.

«Man må ta på alvor at man ikke har det bra, men ikke om natten.»

Gir mer depresjon

Søvnproblemer har også en sammenheng med depresjon, forteller Sivertsen.

– Plagene går begge veier, det vil si depresjon øker risikoen for søvnplager og søvnplager øker risikoen for depresjon. Risiko for depresjon er seks ganger forhøyet ved kroniske søvnplager, sier Sivertsen.

– Mange går til legen, som ofte ikke har annet enn resepter å gi. Leger vet at det ikke hjelper på lang sikt, og at kognitiv atferdsterapi hjelper bedre, men vi har ikke mulighet til å behandle alle som trenger det, sier Sivertsen.

– Hva kan man gjøre selv?

– Man kan jobbe med søvnrutinene sine og tankene. Mange opplever at når de slukker lyset, kommer tankekjøret og bekymringene. Ofte kan det hjelpe med noen enkle teknikker mot dette. Man kan sette av en halv time om dagen til bekymringer, og si til seg selv om natten «ikke nå – bekymringene tar jeg om dagen».

– Er det ikke egentlig noe annet som er galt hvis man har mye bekymringer?

– Man må ta på alvor at man ikke har det bra, men ikke om natten, sier Sivertsen.

Stå opp uansett

Det fins flere ting man kan gjøre selv, forteller Sivertsen.

– Noe av det viktigste er å etablere gode søvnrutiner. Man kan pålegge seg såkalt søvnrestriksjon, det vil si at man legger seg sent om kvelden og står opp til samme tid hver morgen, selv om man ikke føler seg uthvilt. Etter hvert som man merker bedring, kan man utvide dette «søvnvinduet». I tillegg bør man bruke soverommet bare til soving, og gå ut av sengen i stedet for å ligge våken i timevis.

Sivertsen medgir at dette kan være en tøff behandling og at den krever trening.

– Det kan være godt å ha en støttespiller, noen som hjelper en å trene. Mange opplever en forverring den første tiden, men etter to-tre uker blir de fleste bedre.

I tillegg anbefaler Sivertsen fysisk trening som forebygging mot søvnplager, men ikke for sent om kvelden.

– Man trenger et par timer for å roe seg ned etter fysisk trening med høy puls. Men man kan godt ta en spasertur om kvelden, sier han.

– Først de siste årene er behandling av søvnlidelser kommet inn i lege- og psykologstudiet, noe som forhåpentligvis gjør at morgendagens helsepersonell er bedre rustet til å hjelpe søvnløse. •