Rus gjelder alle

Rusavhengighet er farlig. Det er farlig fordi rus bryter ned kroppen, man risikerer å dø av overdose i tillegg til å befinne seg i kriminelle miljøer.

Problemet har vært behandlet i årevis som om det var et tegn på dårlig karakter, lav moral eller manglende dømmekraft. Men rusavhengighet er å være i en situasjon av forskjellige årsaker. Det er ikke en feil ved den enkelte.

Ingen vet egentlig hvor mange dette gjelder i Norge, blant annet fordi rusavhengighet fortsatt er skambelagt. Først for fem år siden ble det slik at også rusavhengighet ga rett til helsehjelp på linje med andre lidelser. Fremdeles diskuterer man om rusavhengige skal få en bedre hverdag eller ikke i form av sprøyterom, gratis sprøyter, metadon og Subutex, straffeforfølging og rydding av «Plata». Men dette kalles ikke en diskusjon om en bedre hverdag, men jus, lokalpolitikk eller for den saks skyld rusomsorg. Noen velger å bruke begrepet rusmisbrukere for å understreke det moralske aspektet. Men det usagte og tydelige temaet er hele tiden de rusavhengige, de andre.

Man er ikke hjelpeløs selv om man er avhengig av dop, sier Merethe Lindstad, som Psykisk helse har intervjuet på temasidene om rus i dette nummeret. Bildet av hjelpeløshet er også en del av utstøtingen.

Rusmidler er en del av samfunnet som det både snakkes om og ties om. Når det gjelder «de rusavhengige», snakkes det mye om det. Når det gjelder alle, ties det. Visse rusformer er lovlige og kan snakkes om, for eksempel et glass vin om kvelden. Tre glass vin hver kveld er fortsatt lovlig, men kan ikke snakkes om. Skalaen går videre til ulike legemidler, lettere og tyngre narkotiske stoffer. Det er greit å si at man tar seg en fest i ny og ne, med det ene eller andre inntaket, men hvis man ikke kan la være, bør man ikke snakke om det. For da er man en av «rusmisbrukerne». Det hadde vært greit om rusproblemer bare gjaldt personer som har vært utsatt for omsorgssvikt, sykdom eller andre plager. Noen ville kanskje kjenne seg trygge da. Men rusproblemer finnes overalt. Samfunnet har et ambivalent forhold til rus fordi rus er vanskelig for alle.

Veien ut av andre psykiske lidelser er for lenge siden lagt om slik at den det gjelder, skal styre. «Jeg er ekspert på mitt liv», har blitt en rettesnor. For personer med rusavhengighet er det ikke slik ennå. Det er langt fram. Men som Erling Lae sier i en annen sak i Psykisk helse: – La deg ikke kue av andres uforstand! •