Råd for sarte sjeler

Å føle sterkt er en styrke. Når man lærer seg å se fordelene ved å være en følsom person, finner man også ut hvordan man må skjerme seg mot for mange inntrykk.

Illustrasjon av Katrine Kalleklev
(Illustrasjon: Katrine Kalleklev)

Mange går rundt et helt liv og føler at det er noe alvorlig feil med dem fordi de er så følsomme. Kanskje har man fått høre det siden barndommen: «Du er så nærtagende! Du tåler jo ingenting!» Opplevelser, inntrykk eller bemerkninger som andre bare rister av seg, kan den som er spesielt følsom, gruble over i lang tid.

Man prøver å skjule sårbarheten, for man ønsker jo å henge med og være som de fleste andre. Å takle egen sensitivitet koster mye krefter, og kan føre til utbrenthet, angst og depresjon.

Hver femte av oss

Ifølge den danske boken «Elsk dig selv – en guide for særlig sensitive og andre følsomme sjæle» av teologen og psykoterapeuten Ilse Sand – er hver femte av oss særlig sensitiv.

Før het det å være innadvendt, hemmet, engstelig eller sjenert. Dagens ideal er nærmest motsatt: Man skal være frampå, sosialt aktiv, robust og tøff. Den som er veldig følsom, kan lett føle seg utsatt for andres kritikk og oppleve å bli latterliggjort og sett på som svakelig. Dette forsterker skamfølelsen over å ikke være som andre.

Pause fra selskapet

Følsomme blir raskere overveldet av inntrykk fra omverdenen, og trenger mer avstand til andre mennesker. Det betyr ikke at alle som er veldig følsomme, er innadvendte. Men det er som om man mangler en vegg mellom seg selv og omverdenen. Den følsomme fornemmer stemninger og andres reaksjoner veldig raskt.

Som Erik sier i boken: – Når jeg er i store familieselskaper, tar jeg en tur på badet for å komme vekk litt. Der står jeg og ser meg selv i speilet og masserer hendene mine under vann. Når flere til slutt har vært og tatt i dørhåndtaket, synes jeg at jeg må
gå ut fra badet. Jeg blir liksom aldri helt mett av en kort stund med fred og ro.
Ofte er det enda mer krevende hvis man må møte mange man ikke kjenner fra før.

– Sammen med fremmede kan jeg føle meg overstimulert etter en halv time eller maks en times tid, skriver Sand. 

Et fellestrekk er at veldig følsomme personer har problemer med å takle overfladiskhet og small talk. Dype, fortrolige samtaler, derimot, er deres spesiale. Mange svært følsomme opplever å bli kontaktet av andre som har problemer. De blir brukt til trøst, og som en slags skriftestol.

Men også en fin fest, hvor man nyter samværet med andre, kan bli for mye for den sensitive, som må gå hjem lenge før de andre, fordi man ikke orker flere inntrykk.

Får ikke satt grenser

Ofte reagerer særlig følsomme personer sterkere på lukter enn andre, og også på støy. Men evnen til å kjenne sterke sanseinntrykk har også sine positive sider, som det er viktig å sette av tid til: å lytte til vakker musikk, se bildekunst, eller nyte andre kunstformer. 

Ilse Sand er opptatt av at den følsomme først og fremst trenger å sette grenser overfor omverdenenfor å skjerme seg mot å bli overstimulert av inntrykk. Men den som er veldig følsom, er ofte altfor hensynsfull overfor omgivelsene, og er
redd for å sette foten ned. Mangel på grensesetting kan i enkelte tilfeller føre til at den følsomme eksploderer i raseri eller opptrer ubetenksomt, og blir vanskelig å være sammen med.

Avgrense samvær

Ved å ta grep om eget liv og selv bestemme hvem man skal omgå, hvor ofte og hvor lenge, påvirker man selvfølelsen til det bedre. Det er jo egentlig ikke et nederlag å innse at man har sine sosiale begrensninger fordi man tar inn så mange inntrykk og har så sterke sosiale antenner.

Ilse Sand foreslår at man sier klart og tydelig fra at man kan møte en venn i for eksempel to timer, til et bestemt klokkeslett, og så holde avtalen med seg selv og den andre.  

– Eller så kan man sette på alarmen på sin mobil, og når den ringer, kan man si: Nå må jeg gå hvert øyeblikk, skriver hun.

Følsomme personer som har lav selvfølelse fordi de har lært siden de var små at
det er noe galt med dem, har tendens til å stille veldig høye krav til seg selv. For å bli herre i eget hus må man tørre å bryte med sine strenge leveregler.

– Hvis du tør å bryte dine leveregler, vil du de fleste gangene oppleve at de katastrofene du trodde ville komme, uteblir. Og for hver gang du erfarer at det går an å være til uten å leve opp til høye standarder, blir den mindre perfeksjonistiske og mer
avslappede siden av deg styrket, skriver Sand.

Mange tror de må vente til de har nok selvtillit før de kan bryte med de strenge kravene de stiller til seg selv, men ved å bryte dem får man faktisk en bedre selvfølelse. •

Gi plass til følsomheten

Folk er forskjellige selv om de er følsomme. Men det er viktig å gi sin sensitivitet næring, enten ved å ha tid alene til bare å sitte og filosofere, skrive eller male, nyte naturen, kjøpe vakre blomster, spise et godt måltid, kjøpe en vakker ting, eller være sammen med dyr. Og dessuten dyrke samvær som har dybde, og som gir kontakt av høy kvalitet.

Som Rita sier i boken: – Nesten hver kveld før jeg legger meg, setter jeg meg ned og skriver og tegner litt. På den måten blir jeg mer avklaret med dagen og med meg selv, og jeg får også bedre søvn av det.

Sand anbefaler også vann, mosjon og kroppskontakt. Et bad, en svømmetur eller en varm dusj er avstressende, og jo bedre kontakt du får med kroppen gjennom mosjon og trening hvor du får pustet ut, jo mindre angst og overstimulering.

På veien til å forsone seg med seg selv og med livet, slik det ble, går man gjennom en fase med trøtthet og tristhet, skriver Sand. Kanskje fordi man har brukt så mye krefter på å forsøke å være like robust som andre. 

Men så kjenner man gleden over å ha en spesiell følsomhet som gjør at man opplever ting så dypt og inderlig, og dermed slipper å leve et overfladisk liv. •

(Kilde: Ilse Sand: Elsk dig selv – en guide for særlig sensitive og andre følsomme sjæle, Forlaget Ammentorp, Danmark, 2010)