​ Personlighetsforstyrrelse: – Menn får for lite hjelp

– Helsetjenesten i fengsler bør rustes opp, og rusfeltet bør fokusere mer på personlighet, sier psykiater Sigmund Karterud.

Sigmund Karterud, professor i psykiatri

LÆRE NY ATFERD:

– Det nytter ikke å si at noe gikk feil fordi det var dårlig vær den dagen. Gjennom terapien går vi inn i årsaker til at man ikke kommer videre i livet, sier Sigmund Karterud.

(Foto: Linda Bournane Engelberth)

Om lag 12 prosent av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse, ifølge ekspertene. Sigmund Karterud, professor i psykiatri og avdelingsoverlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus, slår fast at det er en klar kjønnsforskjell når det gjelder hvem som får behandling for dette.

– Her ved vår avdeling er om lag 70 prosent av pasientene kvinner. Det er ulike årsaker til dette. Menn oppsøker sjeldnere hjelpeapparatet, de havner oftere hos politiet og i rusfeltet eller kriminalomsorgen, sier han.

Enestående lærebok

Nylig kom læreboken «Personlighetspsykiatri» ut. Den er skrevet av Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes, og er den eneste i sitt slag, også internasjonalt. Under lanseringen av boken hevdet Karterud at det også er biologiske årsaker til at menn og kvinner får forskjellige personlighetsforstyrrelser.

– Forskning viser at antisosial, schizoid og narsissistisk personlighetsforstyrrelse forekommer oftere blant menn, mens avhengig og dramatiserende personlighetsforstyrrelse forekommer oftere hos kvinner.

– Har Eias tv-serie hatt en positiv effekt for forståelsen av biologiens betydning?

– Ja, det tror jeg. Men psykiatrien har alltid vært biologisk orientert, selv om tendensen har vært et forenklet og endimensjonalt biologisk syn på mennesket. Her ved Avdeling for personlighetspsykiatri har vi et dynamisk syn på mennesket. Vi ser en klar sammenheng mellom arv og personlighetspsykiatri, men miljøet har også en stor betydning – i et dynamisk samspill med arvelige faktorer, sier Karterud.

«Mange pasienter har fått et mye bedre liv etter å ha gått i poliklinisk behandling.»

Kan behandles

Læreboken viser at personlighetsforstyrrelser kan behandles med ulike former for psykoterapi.

– Særlig har en kombinasjon av individualterapi og gruppeterapi vist seg å være vellykket. Men denne kombinasjonen finnes ikke i utdanningene. Derfor er det et stort behov for denne læreboken, som er ment for fagfolk i psykisk helsevern, i tillegg til studenter i psykologi, medisin og helse- og sosialfag.

– Trengs det bedre behandling av personlighetsforstyrrelser i psykisk helsevern?

– Ja, opplagt. I dag er det en sjanseseilas om man får diagnose eller ikke. Fagfolk ved distriktspsykiatriske sentra må bli bedre til å diagnostisere. Personlighetsforstyrrelser blir ofte oversett eller misforstått.

– Hvordan stilles diagnosen?

– Ved hjelp av ulike tester og et grundig intervju med pasienten. Spesielt for ustabil personlighetsforstyrrelse finnes det god og effektiv behandling. Mange pasienter har fått et mye bedre liv etter å ha gått i poliklinisk behandling. Terapien her legger vekt på mentalisering, som går ut på å forstå seg selv og andre og lære seg til en bedre håndtering av følelser.
Karterud og hans kolleger er opptatt av at pasientene skal lære om seg selv og gjennom terapi bli bevisst på egen atferd, for å komme ut av det negative mønsteret.

– Det nytter ikke å si at noe gikk feil fordi «det ble sånn», eller at det kommer av «stjernetegn» eller at det var dårlig vær den dagen. Terapien er veldig fokusert på utløsende hendelser for dårlige følelser og går inn i årsaker til at man ikke kommer videre i livet. Gjennom terapien klarer man å få en bedre historie om seg selv.

Temperament og kultur

Dramatiske og avhengige personlighetsforstyrrelser rammer oftest kvinner, mens antisosiale personlighetsforstyrrelser slår mest ut hos menn. Det vil si atferd med svik, løgn, kriminalitet, aggresjon og rus.


– For å si det slik: Noen får magesår, mens noen gir andre magesår. Men før eller siden faller det tilbake på den som har personlighetsforstyrrelsen, sier Sigmund Karterud.

– I boken står det at diagnosene må sees i en kulturell kontekst, altså må samtidens syn på hva som er avvikende atferd tas med i betraktning?

– Ja, men allerede Platon beskrev nøyaktige trekk som vi i dag forbinder med en antisosial personlighetsforstyrrelse, og det skrev han for 2400 år siden. Personlighetsforstyrrelser har med temperament å gjøre. De har eksistert til alle tider. Dyr har også tilstander som ligner på det vi kaller personlighetsforstyrrelser, forteller Karterud.

– Men sosiale forhold og kultur spiller inn på hvordan man uttrykker seg. I Vesten er det lettere å bli akseptert med en personlighet som er ekshibisjonistisk og oppmerksomhetssøkende enn i Østen. Det er sterke biologiske føringer, men så kommer kulturen inn og sier hvordan det er lov å være.

Klar sammenheng med rus

Forskning viser at 70 prosent av dem som får behandling ved norske ruspoliklinikker, har en personlighetsforstyrrelse.

– Rusfeltet snakker ikke mye om sammenhengen mellom rusavhengighet og personlighetsforstyrrelse. Kanskje fordi det er en overdreven tendens til å se på rusavhengige som ofre? Personer med antisosial atferd skaper store problemer og utfordringer for rusfeltet. Samtidig er dette noe man vegrer seg for å snakke om, sier Sigmund Karterud. •