Perfeksjonisme: Trang måte å leve på

Stiller du urimelige og urealistiske krav til deg selv? Da er du kanskje perfeksjonist. Mange tenker ikke over at perfeksjonisme er drevet fram av en dyp redsel for ikke å bli godtatt som den man er.

illustrasjon av Elisabeth Moseng
(Illustrasjon: Elisabeth Moseng)

Hadde du en oppvekst som var preget av et overdrevent kritisk miljø? Kanskje hadde du foreldre eller søsken som tok deg i å gjøre «feil» hele tiden, eller lærere som rettet på deg? Kanskje levde du med utrygghet og forsøkte å prestere på topp for å bli godtatt.

De canadiske professorene Martin M. Antony og Richard P. Swinson har skrevet boken «När perfekt inte duger», som tar opp dette, og som gir tips om øvelser for å komme ut av perfeksjonismens trange leveregler.

Overdreven frykt for feil

Alle ønsker å gjøre ting bra, men perfeksjonister tillater ikke seg selv å gjøre feil og strever så mye at det faktisk går ut over resultatet. Perfeksjonisten stiller urimelige og urealistiske krav til seg selv og andre og har et sterkt behov for kontroll og organisering.

Perfeksjonistiske personlighetstrekk kan være genetiske, men det kan like gjerne komme av at man ble vant til å få «premier» hvis man gjorde det bra på skolen, eller ble straffet hvis man ikke var veldig flink.

For barn er kritikk en form for straff. Hvis du stadig fikk høre hva du gjorde galt, kan det ha skapt en angst som igjen har ført til perfeksjonisme.

En slags kontroll

Perfeksjonisme gir seg ulike utslag. Noen må organisere privatlivet ned til minste detalj for å føle at de har kontroll. Andre har et perfeksjonistisk forhold til eget utseende, det trenger ikke bare handle om vekt og trening. Det kan handle om en detalj ved ansiktet, for eksempel nesen, som må sminkes etter alle kunstens regler før man kan gå ut om morgenen.

I boken «När perfekt inte duger» er det mange eksempler på utslag av perfeksjonisme:

  • Ester hadde levert en rapport til sjefen, men når sjefen etter en uke fortsatt ikke hadde gitt respons, går hun automatisk ut fra at hun har gjort en dårlig jobb. 
  • Harry blir sint og irritert når en kvinne han har møtt, ikke ringer ham, slik hun sa hun skulle. Han er sikker på at det innebærer at hun ikke liker ham likevel.
  • Emmy er rasende på sin ektemann hvis han kommer ti minutter for sent når han skal hente henne på jobben.

Perfeksjonister gjør hverdagen sur for dem de lever og jobber sammen med. Som sjefer kan de være vanskelige å ha med å gjøre fordi de ikke har tillit til at andre enn de selv gjør en god nok jobb.

Følsom for andres syn

Samtidig er perfeksjonister ofte svært følsomme for hva andre mener om dem. Alle vil jo gjerne bli likt, men perfeksjonistene har et ekstremt stort behov for å få andres bekreftelse. De lar omgivelsene avgjøre om de er verdt å elske eller ikke.

– Jeg må absolutt ikke gjøre en eneste feil, for da kommer de andre til å mene at jeg ikke duger, tenker perfeksjonisten.
Perfeksjonister er dårlige tapere i spill og idrett og klarer ikke legge skjul på at de blir sinte hvis andre er bedre enn dem. Og de er gjerne regelstyrte og rigide og holder på regler for reglenes skyld.
 Ofte lever perfeksjonister med en nedstemthet, fordi forventningene man har til seg selv og andre, er såpass urealistiske. Innerst inne tror perfeksjonisten at det er hennes egen feil at hun ikke får den ukritiske beundringen som hun lengter etter.

Bevisste tankemønstre

– I vår tid er det vanskelig å unngå å legge merke til utseendefikseringen som gjennomsyrer hele samfunnet, skriver Antony og Swinson.

Mange lever konstant på diett og anser seg for å være mislykket hvis de har spist noe usunt. Perfeksjonisme knyttet til en kamp for å være så tynn som mulig, er blitt veldig vanlig.
For å komme ut av et slikt strev er det viktig å bli bevisst sine tanker. Automatiske tanker som du ikke reflekterer over, holder deg nede og skaper en vond angst som tar fra deg livsglede.

– Høye krav som ikke innfris, skaper uro, og går man stadig rundt med en slik uro, er det en angstlidelse, skriver forfatterne.

Skriv lister

Hvis du ønsker å bli mindre kravstor, mindre rigid og mer tolerant, kan du starte med å finne ut hva det er ved din perfeksjonisme som plager deg mest.

Skriv ned hvilke situasjoner som utløser perfeksjonisme, og hvilke personer som trigger den. Svar på følgende spørsmål:

- Er det vanskelig å innse at du overdriver med din form for perfeksjonisme?

- Er det vanskelig å senke kravene? Blir du veldig frustrert da?

- Hender det at andre sier at dine krav er for høye?

Skriv en liste over krav og regler som du synes er bra og som du vil fortsette å følge. Etterpå skal du skrive en liste over krav og regler som du selv synes blir for perfeksjonistiske.

Gjentatte øvelser

Professorene som har skrevet boken, bruker kognitiv atferdsterapi som metode. Kognitiv terapi går ut på å bli bevisst sine tankemønstre, sette seg realistiske mål og så øve gjentatte ganger til man oppnår målene.

Målene deles inn i allmenne og spesifikke mål. For eksempel kan et allment mål være å bli mindre perfeksjonist angående eget utseende. Da er de spesifikke målene følgende:

- Lære seg å synes det er ok å gå opp to kilo i vekt.

- Lære seg å godta at det er greit å hoppe over en treningsøkt.

- Ikke bruke mer enn en halvtime på utseendet før du går ut om morgenen.
Dette er bare ett eksempel. Hensikten med øvelsene er å slutte å ha et innskrenket liv, og ta vare på seg selv gjennom nok søvn, mosjon og sunn mat. Når stresset tar overhånd, og de rigide kravene kommer tilbake, gjelder det å avlede seg selv med en pause. • 

Kilde: När perfekt inte duger. Strategier för att hantera perfektionism. Av Martin M. Antony og Richard P. Swinson, forlaget Natur & Kultur, Sverige, 2014