Migranter: Alvorlig syke uten hjelp

Alvorlig psykisk syke blir henvist til spesialister, men får ikke behandling selv om de kan være psykotiske, alvorlig deprimerte eller ha selvmordsrisiko. Papirløse migranter blir avvist ved distriktspsykiatriske sentre.

Frode Eick

Langvarig:

– Mellom ti og femten personer i året har så alvorlige psykiske lidelser at senteret søker spesialistbehandling for dem, sier Frode Eick.

(Foto: Ola Sæther)

Omtrent alle papirløse migranter i Norge blir avvist av distriktspsykiatriske sentre (DPS), selv om de har rett til vurdering for spesialistbehandling etter gjeldende regler. Én av fem som kommer til Helsesenter for papirløse i Oslo, har psykiske problemer.

– Vi søker plasser ved DPS til personer vi ikke kan gi tilstrekkelig hjelp, forteller daglig leder Frode Eick.

I 2015 gjaldt dette 12 personer.

– Stort sett alle får avslag. Den vanligste begrunnelsen er at pasienten ikke har rettigheter utover øyeblikkelig hjelp, og at pasienten ikke kan nyttiggjøre seg behandlingen på grunn av sitt ustabile liv.

Syk i flere år

– Jeg husker ikke hvor lenge jeg har vært syk. Jeg har vært på helsesenteret mange ganger. Jeg sover ikke og er deprimert. Det er ingen som kjenner meg som kan hjelpe meg her, forteller «Mina» (35).

Hun er flyktning fra nord i Sri Lanka, men har ikke gyldig oppholdstillatelse.

«Mina» har mange vonde opplevelser fra hjemlandet. Hun har vært alvorlig psykisk syk i flere år og har vært innlagt med legemiddelforgiftning. «Mulig suicidal» står det i journalen hennes. I 2013 ble hun henvist til distriktspsykiatrisk senter (DPS), men fikk avslag. Det fikk hun også i juni 2015 og oktober 2015. Årsaken var at hun «har ikke behov for øyeblikkelig hjelp, men trygghetsstyrkende tiltak i bydelen», og trenger «bedre ernæring og bedre søvn». Først i desember 2015 fikk hun en ny vurdering og hjelp på Lovisenberg sykehus’ Storby- og flyktningteam.

Klager på alle avslag

Mellom ti og femten personer i året har så alvorlige psykiske lidelser at senteret søker spesialistbehandling for dem. De fleste har alvorlig depresjon, posttraumatisk lidelse og angst. Senteret klager på alle avslag, men blir sjelden hørt, heller ikke av fylkesmennene.

– Pasientene vet ikke at de kan klage, vi gjør det for dem. Det er lite rus, utagering eller affektive lidelser blant disse pasientene, sier Frode Eick.

– Hva hender når de ikke får hjelp?


– En del mister vi kontakten med, så vi vet ikke. Vi vet at personer uten lovlig opphold dør, men myndighetene fører ikke dødsårsaksregister for utlendinger.
En tidligere barnesoldat med traumer og selvmordsatferd fikk først tilbud om behandling etter henvisning, men så ble vedtaket omgjort på grunn av «feilvurdering».

Stort behov

– Vi har pasienter som har veldig stort behov for hjelp. Noen har alvorlige symptomer etter tortur eller fengsling, sier psykolog Karl Eldar Evang, en av psykologene som jobber frivillig på Helsesenteret.

– Noen har paranoide vrangforestillinger, noen er ute av stand til å fungere, noen dissosierer, mange har flashbacks. Det er svært høy fare for at lidelsene blir kroniske hvis man ikke får hjelp, sier Evang.

Ifølge forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, har man rett til øyeblikkelig hjelp. Dersom man er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har man uansett rett til psykisk helsevern.

Gir øyeblikkelig hjelp

– Vi gir øyeblikkelig hjelp til dem som trenger det, uansett nasjonalitet eller oppholdstillatelse, sier Erlend Hangaard, leder ved Nydalen DPS, ett av Oslo universitetssykehus’ distriktspsykiatriske sentre.

– Det kan være praksisen er forskjellig på ulike DPS-er, men vi lar ikke noen gå ubehandlet med akutte psykoser eller selvmordsrisiko. Akuttbehandlingen kan også innebære oppfølging over noe tid. Men personer som har fått avslag på søknad om opphold i Norge har ikke rett på behandling utover øyeblikkelig hjelp. Det gjelder både psykiske og somatiske sykdommer. •