BARN: Mestring og synliggjøring

Gjennom ulike aktiviteter skal «Se meg» i Sør-Trøndelag bidra til å ivareta barns psykiske helse og styrke foreldre i utfordrende situasjoner.

Bilde av barn i prosjektet Se meg i Sør-Trøndelag

Fellesskap

Deltakerne skal være barn som har det utfordrende og barn som ikke har det.

(Foto: Karen Gunnes)

– Vi skal jobbe for å gjøre barn og unge bedre rustet mot sin egen psykiske sårbarhet, ved å gi en mulighet til å oppleve mestring gjennom for eksempel å håndtere et instrument eller å lære seg å spille fotball, forteller prosjektleder Kathrine Sand i «Se meg» i Melhus kommune i Sør-Trøndelag.

Med ulike aktiviteter, som fotball, maling og musikk, skal barn i alderen sju til ti år få bedre selvtillit gjennom å beherske ulike aktiviteter i prosjektet «Se meg». Det blir forhåpentligvis et treårig tilbud og oppfølging av barna gjennom samtaler i tillegg til at foreldreveiledning også står sentralt.

Todelt målgruppe

15 av plassene er tenkt holdt av til barn i sårbare livssituasjoner. Dette kan være utfordringer av fysisk eller psykisk art, eller for eksempel skilsmissebarn. De resterende 10 plassene er åpne for alle barni aldersgruppen.

– Hva er hensikten med denne todelingen, og hvorfor skal barn som ikke er i slike sårbare situasjoner, ønske å delta?

– Målet er å se om også barn utenfor sårbare livssituasjoner styrkes i gruppa. Vi tror det vil bedre de sosiale relasjonene mellom de sårbare og de mindre sårbare. Hensikten er selvfølgelig å bygge opp den psykiske helsen til barna gjennom å skape selvtillit, sier Sand.

Rustet til motgang

Sand legger til at det er viktig å se hvert enkelt barns styrke og bygge videre på den.

– Slik blir de bedre rustet til å takle motgang og medgang gjennom forskjellige perioder i livet. Hvorfor barn som ikke er i en sårbar situasjon, skal ønske å delta, er fordi det ikke er andre gode tilbud til barn på ettermiddagstid i Melhus kommune. I tillegg vil dette være en ekstra arena der barna får mulighet til å få litt andre opplevelser i en litt annen sammenheng. I motsetning til barnehage, skole og skolefritidstilbud vil gruppene ha spesifikt fokus på at den enkelte skal få et positivt utbytte av å være med i gruppen. Målet er at aktivitetene i seg selv skal oppleves så interessante og givende at dette er noe barna har lyst til å være med på.

Aktivitet og samtale

Gruppene skal samles to timer hver uke, og ledes av to fagutdannede og

to frivillige, der minst en av personene har brukererfaring med barn i

en sårbar livssituasjon.

– Hva skiller dette prosjektet fra annen oppfølging av barn som blir gitt fra det offentlige?


– Tilbudet er på ettermiddagstid og har aktiviteter og samtaler i en kombinasjon. I tillegg til å utgjøre et alternativt lavterskel-fritidstilbud som ikke koster noe for de som deltar, er dette absolutt et av våre fortrinn, sier Sand. Hun forteller at «Se meg» skal ha aktiviteter man kan gjøre sammen, som ikke nødvendigvis er knyttet til idrett, selv om sportslig utfoldelse også er en del av prosjektet.

– Vi har flere lokale helter som blir forespurt om å bidra, blant annet med alt fra skirenn, fotballskole eller spille inn en cd. Ellers har vi for eksempel aktiviteter som baking, maling og tegning.

Det er ikke bare barnas behov som skal styrkes, foreldreveiledning spiller også en viktig rolle i prosjektet.

– Hensikten er ikke å komme med kritikk av foreldrene, men hjelpe til for å finne ut hvordan de voksne kan styrkes i forskjellige situasjoner. En terapeut skal utforme innholdet i veiledningen og jobbe med dette. Veiledningen handler i hovedsak om å mestre foreldrerollen uansett hvilken livssituasjon man er i, sier Sand.

Vurdering av prosjektet

– Hvordan skal man så måle en eventuell forbedring av situasjonen blant de som deltar?

– Vi har inngått en intensjonsavtale med Dronning Mauds Minne Høgskole som driver barnehagelærerutdanning, og de skal hjelpe oss med evaluering av både barna og deres ressurspersoner. Før, under og etter prosjekttiden vil både barnegruppa og hver enkelt deltaker bli evaluert for å se om det skjer endringer i barnas psykiske helse.

– Åpen dialog det viktigste

En kombinasjon av mestring gjennom aktiviteter og samtaler kan være et godt supplement til dagens tilbud, mener pedagog Guri Selvaag. Hun sier samtidig det er avgjørende å få til et godt samarbeid med foreldrene.

Guri Selvaag har 19 års erfaring som førskolelærer, og er pedagogisk leder i en barnehage i Trondheim kommune. Hun er ikke selv involvert i dette prosjektet, men mener det absolutt kan være bærekraftig.

– Jeg tror alle har noe å lære uansett om man har utfordringer eller ikke. Barn uten spesielle utfordringer kan være rollemodeller uten at de er klar over det selv. Begge gruppene har nok godt av å være med, for det kan bidra til å bygge opp selvtillit og selvbilde, mener Selvaag.

Selvaag er også utdannet innen International Child Development Program (ICDP), et foreldreveiledningsprogram benyttet av blant andre UNICEF og WHO. Denne foreldreveiledningen har som mål å styrke omsorg og oppvekst til barn og unge ved å rette seg mot blant annet foreldre for å styrke deres kompetanse på å ta vare på barnet.

– Når et barn blir henvist til dette prosjektet, vil ikke terskelen for foreldrene være ganske høy for å delta på veiledning?

– Det er viktig å ta initiativ til flere samtaler hos foreldre som man ser trenger hjelp og støtte. Vi som jobber med barn, kan anbefale slike prosjekter eller kurs, men da fordrer det at vi har en åpen dialog med foreldrene. Min erfaring er at dersom man har en god kommunikasjon, er det aldri noe problem å få foreldrene til å delta.

– Hva mener du er den største utfordringen for at et slikt prosjekt skal lykkes?

– Den største utfordringen man kan støte på, er å få til å gi støtte og veilede uten å presse på, i samspill med foreldrene. Lokale helter er vel og bra for å motivere, men det er ikke sikkert man trenger å hente typiske forbilder, det kan godt være en helt ”vanlig” person som er god på å formidle noe. Henter man inn folk som er kjent for å ha gjort noe spesielt, blir gjerne den personen mer stas enn selve aktiviteten.

– I dag kan offentlige instanser som skole og barnehage henvise videre dersom de ser at et barn ikke har det bra. Må man ha et supplement til dette?

– Jeg tror begge deler er gunstig, men en kombinasjon av mestring av aktiviteter og profesjonell hjelp er det beste. For meg høres prosjektet ut til å kunne nå alle samtidig som det kan være til hjelp for flere, sier Guri Selvaag.•