Lukket – åpent

– Barn som har vokst opp med forestillingen om en dømmende, hevnende og overvåkende Gud, får mye angst, sier Hilde Langvann i organisasjonen Hjelpekilden, som Psykisk helse har intervjuet i nr 4, 2013.

Langvann holder fram et svært viktig, men lite omtalt tema: Barn har ikke mulighet til å velge seg ut av religiøse samfunn. I realiteten har ikke barn trosfrihet i dette landet. Ikke engang Den norske kirke kan man melde seg ut av før man er 15 år. Det kan kanskje synes som et lite problem. Men noen tar skade av det, som Hjelpekilden dokumenterer. Når man får angst, er problemet stort nok.

Storsamfunnet kan naturligvis ikke gå inn i trossamfunn, eller den enkelte familie og tilby barn religionsfrihet, men i alle fall er oppmerksomhet på mangelen et sted å starte. For barn i lukkede samfunn er det vanskelig, kanskje umulig, å komme seg ut om det oppstår truende situasjoner. At voksne som bryter ut, heller ikke får god nok oppfølging, er forholdsvis lett å ta fatt i, bare man er oppmerksom på det, som nevnt. Hjelpeapparat: vær så god!

Når man får angst, er problemet stort nok.

Dette nummeret av Psykisk helse ønsker å åpne flere dører, blant
annet døren til soverommet, der én av ti ligger våken om natten.
Søvnproblemer er både utbredt og alvorlig, men det går an å gjøre mye
med det – også uten legemidler. Søvnforskerne forteller om store
forbedringer med psykologiske (kognitive) teknikker.

Forsiden av dette bladet viser Trude Lorentzen, som har skrevet bok
om morens selvmord. Hun er kritisk til at selvmord blir dysset ned i
offentligheten. Det fins både skrevne og uskrevne regler om omtale av
selvmord. Inntil nylig skulle ikke selvmord omtales i det hele tatt i
pressen. I dag skal det omtales med forsiktighet. Slik opprettholdes et
tabu. Dette tabuet er skadelig, mener Lorentzen.

Lukkethet, tabu og neddyssing har så klare ulemper for så mange og
er så tydelig skadelig på mange måter. Likevel er det som om allmenne
menneskelige problemer er utstyrt med automatiske dørlukkere – dørene må
åpnes igjen og igjen. Heldigvis gjør personer som Langvann og Lorentzen
det.

Portrettbilde av redaktør Cathrine Th. Paulsen
(Foto: Paal Audestad)