Soning: – Kreves at du er tøff

Mye av jobben for ansatte på Bredtveit kvinnefengsel går med til å motivere innsatte til å søke hjelp til å bearbeide handlingene sine, forteller verksmester Britt Aas-Torkildsen.

Bilde av verksmester Britt Aas-Torklidsen, Bredtveit fengsel

Utsatt

– Hvis du sier du trenger hjelp, blir du sårbar, og her trenger du å være tøff for å klare straffen, sier verksmester Britt Aas-Torkildsen

(Foto: Karina Gravdahl)

– Hvis sykehistorien din er knyttet opp til dommen, eller hvis du har en advokat som er flink, får du psykisk helse-hjelp med en gang. Ikke alle får det, sier Britt Aas-Torkildsen, verksmester på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

Aas-Thorkildsen har kontor i en mindre bygning, mellom skolestuen og arbeidsstuen. Det er doble låser på alle dørene og hvite jerngitter på vinduene til kontoret, som ligger i første etasje. Utenfor holder en innsatt kvinne på med å reparere en sykkel.

– Hvis man har alvorlige lovbrudd på samvittigheten, får man bearbeidet det her?

– Mye av jobben vår er å motivere innsatte til å be om hjelp til å bearbeide voldshandlinger, sier Thorkildsen.

– Det er ikke bare enkelt å si: Jeg trenger psykolog fordi jeg har drept noen. Da blir du sårbar, og her trenger du å være tøff for å klare straffen. Man blir ikke friskere av å være i fengsel.

– Oppstår det mye konflikter blant innsatte, eller mellom ansatte og innsatte?

– Som i alle kollektiv kan det komme gnisninger. Under slike omstendigheter blir mange seg selv nærmest, og små ting kan virke store. Som regel går det over av seg selv, men noen er dårlig trent i sinnemestring og konflikthåndtering, sier Aas-Thorkildsen. 

Bredtveit har tilbud om samtalegrupper én gang i året, formet etter en modell som skal gi selvinnsikt og sosiale ferdigheter.

– Vi arbeider med såkalt dynamisk sikkerhet, det vil si at vi går inn på stedet i en konfliktsituasjon. Oftest gjelder det på arbeidet, for eksempel kan noen ha en seksualisert atferd som andre oppfatter som krenkende. Vi øver på å se situasjonen gjennom andres øyne, sier Aas-Thorkildsen.

Nesten alle

En nylig studie viste at 92 prosent av innsatte i norske fengsler har symptomer som kvalifiserer til psykisk lidelse. Lignende tall viser også internasjonale studier, forteller Marianne Teigland, som er psykologspesialist og leder for Fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo fengsel.

– Statistikken sier at man har særlig høy risiko for selvmord de første dagene, og når man får en dom, sier Teigland.

Alle får en psykisk helsesjekk ved ankomst til fengselet, med spesielt henblikk på selvmordsrisiko og rus.

– Varetekt er en veldig stressende tilværelse, man vet ikke hvor lenge man skal sitte, hva man blir siktet for, eller hva som skjer. Man kan være uskyldig. Her mister man helt kontroll over tilværelsen, og man mister kontakten med venner og familie, sier Marianne Teigland.

Bilde av Marianne Teigland, leder for Fengselspsykiatrisk poliklinikk

Ni av ti

Nesten alle innsatte i norske fengsler har symptomer som kvalifiserer til psykiske lidelser, sier Marianne Teigland, leder for Fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo fengsel.

(Foto: Karina Gravdahl)

​ Samme over alt

Innsatte i fengsel har krav på samme helsetilbud som befolkningen ellers, det vil også si henvisning til spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig. Mange har psykiske utfordringer fra før de kom i fengsel.

– Enkelte er sårbare og kommer i en hakkekylling-posisjon. Det er ikke alltid lett å komme ut av den rollen. Vi kan jobbe med det og hjelpe den enkelte til å skjerme seg litt bedre, sier Teigland.

– Går dere av og til inn og ber fengselet endre ting som gjør det verre å sone, for eksempel fysiske hindre?

– Leder for fengselshelsetjenesten, fengselsledelsen ved Bredtveit fengsel og jeg som leder for Fengselspsykiatrisk poliklinikk har møter én gang i måneden. Vi prøver å finne løsninger på systemnivå for å kunne tilrettelegge bedre for innsatte med psykiske lidelser, både når de soner og i overgangen ved løslatelse. Personer som har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, rusavhengighet eller selvskading, er det vanskelig å finne gode løsninger for. Hvis du har schizofreni, er ansvaret for oppfølging og behandling i psykisk helsevern klarere definert.

Visse lidelser man kan få hjelp for inne, mener Teigland.

– Panikklidelse, for eksempel, kan vi hjelpe med. Men når du soner, har du vanskelige betingelser, utrygge relasjoner og ustabile vennskap.

«Vi straffer ikke folk med nedslitte rom, det er nok med frihetsberøvelse.»

Mister privilegier

Personer som får psykose i åpen soning, får en ekstra belastning. Da må man tilbake på lukket avdeling.

– Hvis du er psykotisk, kan ikke åpen avdeling håndtere det, sier Teigland, som mener fengselet burde vært bedre tilrettelagt for innsatte med psykiske lidelser.
Det mener også verksmester Britt Aas-Torkildsen.

– For noen psykisk syke er ikke aktivitet det eneste gode, noen trenger færre ytre impulser og skjermes litt for det som skjer. Vi trenger en sykeavdeling med tilpasset aktivitet, med både helsepersonell og fengselspersonell til stede. Det er det ikke penger til. 

Bredtveit er egentlig ikke tilpasset kvinnelige soningsfanger, det ble bygget som guttehjem i 1918. De fleste avdelinger har fått wc på rommet, men én har stadig ikke det.

– Det er ikke bra å måtte ringe for å gå på do om natten, sier Thorkildsen, som legger til at de pusser opp etter hvert og ønsker å ha bedre standard.

– Vi straffer ikke folk med nedslitte rom, det er nok med frihetsberøvelse. Du kan ikke være med familien din, gå i begravelser eller treffe venner. Det er straffen. Så er det vår jobb å få hverdagen til å gå rundt. •

Denne artikkelen er del av temaet «Soning». Les intervju med «Ylva» og Kristin som soner i Bredtveit fengsel, i papirutgaven av Psykisk helse nr 3 / 2016.