– Ikke la deg kue av andres uforstand

– Du skal ikke la andre få ødelegge ditt liv. Det er lett å si det, men andres uforstand er jo ikke ditt problem, så ikke la det bli ditt problem, sier Erling Lae.

Bilde av Erling Lae.

ha noe å gjøre

– Det gjelder å ikke miste styringen med tilværelsen. Derfor er det viktig å ha noen gjøremål for å unngå depresjon, sier Erling Lae, som innehar rekord som byrådsleder i Oslo. Han ledet byrådet i ni år.

(Foto: Sveinung Uddu Ystad)

– Jeg er ikke ferdig med sorgen over å ha forlatt Oslo-politikken. Det hjalp litt at andre gråt den dagen jeg gikk av, da kunne jeg lettere beherske meg, sier Erling Lae (62), som var byrådsleder for Høyre i ni år og satt i byrådet i Oslo i 13 år til sammen.

I høst har han vært travelt opptatt med foredrag og avisartikler, og flere reiser, blant annet til New York der han fikk hjerteinfarkt og ble innlagt på sykehus.

– Vedvarende stress og anspenthet over flere år, er den eneste forklaringen til at jeg fikk hjerteinfarkt, sier han på telefon til Psykisk helse.

Indre ro

Noen uker tidligere sitter Lae med en kaffekopp og et rundstykke med brunost på et konditori ved St. Hanshaugen, der han har bodd mesteparten av sitt liv. Når vi treffer ham skal han snart til Roma.

– Det fine med Roma er at man kan stikke innom en kirke og oppleve en høytidelig og rolig stund. Jeg tror storbyfolk trenger muligheten til å gå innom en kirke og sitte ned litt. Noen ber en bønn, andre kryper litt inn i seg selv. Det gir en tilstedeværelse i eget liv, sier han og tar en slurk kaffe.

– Den samme roen som i kirkene i Roma får jeg av å være ute i skog og mark. Jeg kan sitte fire timer på en fjelltopp og kikke på utsikten. Etter en lang tur i skog og fjell virker musikk så mye sterkere også. Det er som om naturopplevelsen skjerper musikkopplevelsen. Kanskje kommer det av at alle sansene skjerpes når vi er ute i naturen.

Lae er opptatt av opera og klassisk musikk.

– Jeg spilte piano, jeg hadde faktisk tenkt å bli pianist, men militærtjenesten gjorde at det ikke ble øving i et helt år. Da syntes jeg ikke lenger jeg var bra nok.

– Er du perfeksjonist?

– Jeg er vel det. Ofte er man jo sin egen verste kritiker.

– Nesten alle politikere trekker seg for sent

Tvang fram dato

Perfeksjonistisk legning er muligens også medvirkende årsak til at Erling Lae gikk av som byrådsleder. Han avviser at det var store økonomiske overskridelser som gjorde at han ikke orket mer.

– Jeg har visst en god stund at jeg ikke ville sitte i fire år til. Nesten alle politikere trekker seg for sent. Husk på Tony Blair, som i starten av sin karriere var den mest populære statsministeren Storbritannia har hatt. Han var avskydd på slutten. Ledelse er også å vite når du skal gå av. Alt har sin tid, og alle har sin tid, sier Lae.

Sist sommer, da han gikk alene fra byen til hytta på Golsfjellet, en tur på over 20 mil, bestemte han datoen for avgangen.

– Måtte du tvinge deg selv til å sette en dato?

– Ja, det sto mellom september eller nyttår. Hvis jeg ikke gikk midt i en periode, ville den som skulle overta etter meg, være sjanseløs.

Storbylivet

Denne høsten er Lae alene hjemme med hunden, for samboeren, presten Jens Torstein Olsen, er på studieopphold i USA.

– Det å være alene, spesielt i naturen, har aldri skremt meg. Jeg har også gått mye gatelangs alene i Oslo, men før var jo alt stengt. I dag kan jeg gå på kaffebar i stedet for å sitte hjemme. Der sitter det mange andre og leser en avis. Da føler jeg meg ikke ensom. Men bor man på et lite sted der man ikke har slekt, kan man føle seg utenfor og samtidig veldig sett. Mange i storbyen er enslige, men ikke nødvendigvis ensomme av den grunn. På landet kan du føle at alle ser deg hvis du ikke har noen å være sammen med. Slik er det ikke i en bygård. Der er det umulig å holde oversikt over hva naboene gjør, sier Lae med et lite smil.

Ikke din skyld

– Var det ensomt å være byrådsleder?

– Det å være toppleder er nokså ensomt. Selv om du har et team rundt deg, fatter du avgjørelsene alene. Det føles mest ensomt i starten, etter hvert venner du deg til det. Makt gjør deg usårbar også. Jeg følte en forpliktelse til å låne mitt ansikt til bekjempelsen av fordommer. Hele livet har jeg forsøkt å være bevisst på at jeg ikke skulle la meg kue av andres uforstand.

Erling Lae har gått foran i homoparaden i Oslo i flere år.

– Mange opplever fordommer, ikke bare homofile?

– I en eller annen sammenheng tilhører vi alle en minoritet, og hvis vi ikke er oss det bevisst, gror våre fordommer. Det går ikke an å vedta at man ikke skal ha fordommer. Mitt råd er at man ikke gjemmer seg bort mentalt. Ærlighet er et godt redskap, selv om det kan være vanskelig. Fortielse tar mye krefter for den det gjelder, men fortielse gjør det også vanskelig for omgivelsene. Hva kan jeg si at jeg vet, spør mange seg.

Lae understreker at de som har makt og posisjoner, bør gå foran i arbeidet mot fordommer.

– Derfor var det veldig bra at Kjell Magne Bondevik fortalte om sin depresjon, sier han.

Lykke å slite

– Et dilemma for meg har vært at når jeg har hatt det moro, har jeg fått det fælt på kjøpet. Hvis man høvler vekk det som er vondt, høvler man vekk lykken også. Det blir som forskjellen mellom å slite seg opp på en fjelltopp, eller å ta heis, sier Lae.

– Nå er du usikker på framtiden, og hvordan skal man takle slik usikkerhet?

– Jeg føler nok ikke stor usikkerhet, siden jeg ble spurt om å skrive artikler og holde foredrag. Jeg svarte ja til alt, enda jeg ikke har hatt ordentlig ferie på 13 år. Men jeg har ikke fått mange jobbtilbud, og har ingen planer om å pensjonere meg ennå. Å ha noen oppgaver slik at man ikke føler seg maktesløs, er viktig. Det gjelder å ikke miste styringen med tilværelsen. Jeg blir deprimert når jeg blir sittende med hendene i fanget. Bare tenk på dem som går av med pensjon og som klarer å holde seg aktive. De er jeg imponert over.

Lae er nestleder i Høyre, men det er et ulønnet fritidsverv, sier han.

– Jeg vil ikke at det som skjedde i New York skal få dominere mine tanker og handlinger. Jeg har det etter forholdene bra, og vil ikke bli noen pasient. Jeg fikk beholde livet, og da skal jeg nettopp leve. •