​ I de lange netter

Han mumler noe uforståelig. Jeg gjentar at han må stå opp, klokken er halv åtte! Han mumler igjen og vrir på seg. Jeg går på kjøkkenet og lager en kopp kaffe. Jeg sjekker om toget er innstilt.

(Illustrasjon: Finn Graff)

Det går i dag også, ingen forsinkelser. Jeg går ut i gangen og roper opp trappen at nå haster det!

Femtenåringen kommer knirkende inn på kjøkkenet. Han spiser en brødskive mens han knyter skoene som en zombie. Hadde han kunnet, hadde han fortsatt slik han gjorde som femåring: stå og sove i gangen mens jeg tar på ham dressen og støvlene.

Nesten alle andre jeg kjenner, har problemer med søvnen. Noen sovner ikke før etter mange timer, noen våkner mange ganger om natten, noen sovner på sofaen om dagen, og noen mister nattesøvnen på grunn av vanskelige sjefer. Noen våkner alltid i femtiden og får ikke sove igjen. Noen har barn som våkner fire om morgenen, noen har barn som kommer hjem fire om natten.

Hva er løsningen?

Bøker.

Bøker om søvn får man aldri nok av. De handler om å rydde soverommet, eller om å rydde tankene. Bøkene kan være skrevet av kjendiser som ikke får sove, eller av professorer som kan alt om søvnhormoner og rytmeforstyrrelser. En dikter har skrevet en bok om sykling i søvne. Jeg har ikke lest den, men jeg tror jeg sykler ganske mye om natten. Farfaren min gikk i søvne. Det er mulig farmoren min gikk etter ham. En fyr vi delte leilighet med en stund, flyttet på klærne våre i søvne. Om morgenen var han like forundret som oss over hvorfor min jakke lå i vinduskarmen hans. Han hadde begynt å sove med pysjamas etter at han våknet en gang utenfor huset, på gaten klokken tre om natten.

Søvnløshet er ikke noe nytt, vi kan ikke skylde på Internett eller smarttelefoner, selv om det gir mange en viss glede å gjøre det. Mørkets igle, kaller Camilla Collett søvnløsheten. Den suger livskraften ut av oss. Det hersker frimureri mellom søvnløse, sier hun også. Hun tok kanskje hverken tog eller buss til jobben hver morgen, men hun opplevde det vel på andre måter. Den som er innvidd, vet hvordan det er. Vi trenger ikke si det, vi ser på blikket eller kroppen eller måten man stryker seg over håret på. Vi har ikke sovet i natt.

Sovemedisinen til Camilla Collett er å høre noen fortelle noe. Hvis de ikke har noe å fortelle, kan de bare skravle i vei om seg selv. I dag har vi nyhetssendinger på radio og tv til sånt. Det er trolig noen av frimurerne som lager de programmene, for det er ganske mange av dem, og de dekker behovet. Man kan med hell lagre sendingene på telefonen og stille inn spilleren på repetisjon. Pludderet omfavner deg og gjør den jobben en vugge gjorde for år og dag siden. Å, det er behagelig.

Nytelsen varer helt til øreproppen faller ut. Da våkner man med et rykk og ser på klokken, en time og førti minutter til toget går. For lenge til å stå opp, for kort til å sove mer. Får lese noe i den søvnboken, før jeg prøver å riste liv i femtenåringen igjen. •