Fulle glass og nakne tær

I ungdomstiden hadde jeg et avholdsstandpunkt. Jeg var idealistisk med stort samfunnsengasjement på mange områder. Jeg forkynte derfor høyt og tydelig at jeg gjerne sa nei takk til alkohol hvis det kunne gjøre det lettere for andre å si nei. Jeg sa også nei takk i solidaritet med alle barn som led under foreldres og slektningers alkoholinntak i høytidene.

(Foto: Paal Audestad)

Det ble mange interessante diskusjoner med kamerater og nye bekjentskaper i sene nattetimer – de lettere påseilet, jeg edru og engasjert. Aldri opplevde jeg det problematisk å si nei, og jeg møtte svært sjelden hevede øyenbryn eller mistenksomhet. Nysgjerrigheten dominerte.

Som voksen ble det ikke fullt så lett å snakke om avhold. Bilkjøring og svangerskap var gode unnskyldninger i perioder da jeg ble sliten av å måtte forsvare mine synspunkter. Med årene erfarte jeg at jeg i stedet for interesserte og utfordrende spørsmål, ble møtt med himlende øyne og uforstående blikk. Jeg hørte John Wayne sitert flere ganger – jeg stoler ikke på folk som ikke drikker. Jeg ble fortalt at folk opplever seg observert og utrygge i festlig lag når noen ikke drikker. Jeg ble også gjort oppmerksom på hvor arrogant det ble oppfattet av andre at jeg ikke drakk. Mine forsøk på å uttrykke respekt for at andre tok andre valg, ble oppfattet som at jeg satte meg selv over andre, ble jeg fortalt. Det var tankevekkende.

Et av mine jobbskifter skjedde sent på høsten et år. Juleavslutning ble ganske snart et tema. I den forbindelse tok jeg et nytt valg. Jeg orket ikke lenger å være den sære, den arrogante, den som var annerledes. Så jeg bestemte meg: Jeg gir opp mitt avhold. Jeg begynner å drikke. Feigt, kanskje? Eller var det modig å ta nye valg i voksen alder? Jeg er ikke sikker. Sosialt sett fikk jeg et betydelig enklere liv.

Mange typer alkoholholdig drikke er godt. Man kan lære å like hvitvin og sjampanje for eksempel. Avslappingseffekten er heller ikke ubetydelig. Jeg tror likevel jeg kunne ha levd et godt liv uten. Det er et sterkt drikkepress i vårt samfunn. Samtidig er alkoholmisbruk og -avhengighet det største rusproblemet i Norge, og mange mennesker rammes, også pårørende.

Jeg har gjort valg som voksen. De barna jeg tenker på, kan ikke velge. En ung mann jeg snakket med, sa han begynte å grue seg til jul når de første matprogrammene om julemat og -drikke kom i slutten av november. Assosiasjonene som ble vekket, var bare vonde.

«Er det nødvendig å dokumentere alkoholinntaket på Facebook eller Instagram?»

Man må gjerne kose seg med øl, vin eller sprit. Kall det nytelse, kultur, interesse eller hva som helst. Men er det nødvendig å dokumentere alkoholinntaket på Facebook eller Instagram? I sosiale medier er et av de første tegnene på at det nærmer seg sommer, at folk tar bilder av føttene sine og et glass ved siden. Bildene uttrykker avslapping, glede eller fest. De formidler at det er deilig med sommer. Etter et langt arbeidsår og en kald vinter tiner vi nordmenn opp. Noe liknende skjer når høsten kommer. Da er det pledd, fyr på peisen og kosevin som omtales og avbildes. Hvilket budskap formidles samtidig? Jo, at skal vi slappe av og kose oss, hører alkohol med. Enten det er store glass med øl eller høye glass med stett og bobler i, er det liten tvil om det er alkohol i glassene.


Kan vi slutte med det og la barn og unge vokse opp uten opplevelsen av at alt som er festlig og godt, involverer alkohol? Kan vi det? •