Familieliv: Unngå krangel med barna

Foreldre misforstår, og noen ganger har man for store forventninger til hva barnet forstår. Alle foreldre kommer før eller siden opp i konfliktsituasjoner med barna sine. Hvordan løse en konflikt før det blir krangel og bråk?

Illustrasjon av Elisabeth Moseng - Unngå krangel med barna
(Illustrasjon: Elisabeth Moseng)

Det er lett å moralisere over foreldre. Det er lett å si at de burde være mer tålmodige, og ha kontroll over sitt sinne. Men foreldrerollen innebærer jo mye makt, og mor eller far mener kanskje de har retten på sin side. I mange hverdagslige situasjoner opplever barna at foreldrene er urimelige og urettferdige. Da kan det oppstå vonde og unødvendige krangler.

Nylig er det kommet en svensk bok som tar opp dette, skrevet av psykologen Bo Hejlskov Elvén og forfatteren Tina Wiman. «Barn som bråkar. Att hantera känslostarka barn i vardagen» er rettet til alle foreldre. Også til foreldre som har barn med særskilte behov, som må tas ekstra hensyn til.

Boken inneholder en rekke eksempler fra hverdagslivet, særlig fra morgener med liten tid og fra sene kvelder hvor alle er trøtte og slitne.

Lærer ikke av kjeft

Barn som kan oppføre seg, gjør det, slår forfatterne fast. Med det mener de å si at barn ikke går inn for å skape bråk. De oppfører seg på det nivået de er på, og det er foreldrene som må skjønne at de ikke kan stille krav som barna ikke klarer å innfri.

Astrid, en liten jente som vil ha på seg kjole når hun står opp om morgenen, selv om det er ti minusgrader ute, ser ikke at det er et problem. Det er det for foreldrene, ikke for henne.

En gutt som ser på frokost-tv i pysjen, han kler ikke på seg enda mor sier: – Er det ikke på tide du kler på deg? Han blir rasende når mor etterpå kjefter og skriker fordi han ikke har tatt på seg klærne. Hun sa jo ikke at han skulle kle på seg, skriker han tilbake. Hun ga ingen konkret beskjed.

Barn gjør det som for dem er det mest naturlige i enhver situasjon. For Astrid var det fint at pappa gikk med på at hun skulle ha på seg kjole den dagen. Hun kledde på seg selv og fant fram de fine strømpebuksene med striper. Men da pappa kom med vinterdressen som han ville hun skulle ha på seg utenpå, ble hun sur. Situasjonen ender med at pappa må tvinge henne inn i dressen. Hun gråter hele veien til barnehagen.

Det samme gjelder barn som vil sitte oppe lenge ved dataen. De mener det er foreldrene som er urimelige, og som skaper konflikter, som kanskje gjentar seg kveld etter kveld.

Husk at sterke følelser smitter. Er du sint, blir barnet sint også. Er du anspent, møter barnet deg med anspenthet og irritasjon. Barn er spesielt årvåkne for andres følelser, og stressede barn påvirkes enda mer enn andre.

Krav som ikke er uttalt

Barn følger impulser mer enn voksne, naturlig nok. Derfor kan en gutt som er i Legoland sammen med foreldrene sine, velge å ta karusell framfor å se på miniatyrbyen, enda han på forhånd har planlagt sammen med foreldrene å gå rundt og se på legofigurene hele dagen. Gutten stikker av etter en krangel med faren, og foreldrene og han mister hverandre i mengden.

Barn blir stresset av å skulle innfri uuttalte krav. De merker at det er noe, men kan ikke gjette foreldrenes tanker. Når foreldre til slutt blir frustrerte og framsetter kravene med styrke og sinne, lærer bare barna at foreldrene er vanskelige. Barn lærer ingenting av å mislykkes overfor foreldrene sine, påpeker forfatterne.

Forfatterne mener dessuten at foreldre ikke skal bruke belønning som oppmuntringsmetode. Man skal ikke si til et barn at du får tusen kroner hvis du får god karakter i matte, for eksempel. Belønning er egentlig manipulering og lærer også barna å bli manipulerende.

Sterke individer

Mange foreldre lærer barna sine å tenke selv og være kritiske. De samme foreldrene sliter når barna ikke også blir lydige. – Barn skal ikke lære seg å lyde, men lære seg å ta en riktig beslutning og lære seg å ta kontrollen over seg selv, skriver forfatterne. De mener foreldrenes oppgave er å lære barna selvkontroll.

– Det viktigste er at det er vi som foreldre som skal løse de problemene som oppstår på veien. Ikke gjennom å tenke at barnet skulle oppført seg annerledes, men ved at vi selv endrer vår oppførsel, legger de til.

Bryt ond sirkel

Hvis en ungdom ikke vil logge seg av dataen på kvelden, og dette har vært en fastlåst konflikt lenge, kan man i stedet for å gå til hans rom og kjefte, avlede ham. Boken forteller om en mor som gikk forbi tenåringssønnens rom, der han satt og allerede hadde ventet på at hun skulle komme, så han var passe irritert i utgangspunktet. Så ba hun ham komme og hjelpe henne med sengen sin, for sengebena måtte skrus hardere igjen. Slik fikk hun avledet en krangel.

Og lille Hedvig, som ikke vil pusse tennene på kvelden, blir avledet når mamma tar opp sin tannbørste samtidig og foreslår at de begge skal pusse. Det blir plutselig gøy med tannpuss.

Det er lett å ha dårlig samvittighet for at man gjør feil som foreldre. Men som forfatterne skriver, skyldfølelse kan også stenge for at man kan lære seg en annen måte å takle vanskelige situasjoner på. Øv deg på å opptre rolig, ikke still for høye krav til barnet, og lær deg å avlede framfor å bli sint. •