Åpenhet har sin pris

– Jeg synes man skal være åpen om psykiske problemer selv om det har sin pris, sier Natalie Eriksen. Hun mistet sommerjobben da hun fortalte på tv at hun hadde vært tvangsinnlagt. Nå har hun fått medhold i Likestillingsnemnda.

Portrett av Natalie Eriksen

Ønsker ny jobb

– Det er ikke moro å få et stempel i panna om at du ikke er egnet til å jobbe, sier Natalie Eriksen.

(Foto: Ola Sæther)

– Sommeren for halvannet år siden var det et innslag om tvang i psykisk helsevern på Dagsrevyen der du var med?

– Ja, det var Rådet for psykisk helse som spurte meg om jeg kunne stille opp og fortelle om mine erfaringer med tvang. Innslaget handlet om Paulsrud-utvalgets innstilling til endring av lov om psykisk helsevern.

– Hva fortalte du?

– Jeg fortalte at jeg var tvangsinnlagt fra jeg var 16 til jeg var 18 og at jeg hadde ligget 203 timer i belteseng, og feilaktig hadde fått schizofreni-diagnose.

– Hva hendte etter tv-innslaget?

– Jeg mistet sommerjobben i hjemmesykepleien. Jeg hadde nettopp begynt, jeg hadde bare hatt fire opplæringsvakter. Jobben bestod i å reise hjem til folk og hjelpe dem, blant annet gi dem medisiner. Sjefen tok meg til side første dag på jobb etter tv-innslaget:

– Jeg så deg på tv, sa sjefen.

– Jeg visste jo at du skulle bli intervjuet, men jeg trodde ikke du var pasienten.

Så fikk jeg vite at sjefen var usikker på om dette var en jobb for meg. Dette var flere år etter at jeg hadde vært innlagt. Det virket som om sjefen hadde blitt veldig skeptisk til meg.

– Har du opplevd lignende i andre jobber?

– Nei. Jeg har jobbet på det samme sykehuset hvor jeg var innlagt, men ikke med psykiatri, og jeg har vært støttekontakt. Jeg har fortalt åpent om bakgrunnen min uten å få noen reaksjoner på det.

– Angrer du på at du sto fram på tv?

– Nei, jeg fikk mye positiv respons. Dagbladet skrev om saken da jeg mistet sommerjobben. Avisa skrev at det var tøft av meg å stå fram. Det er viktig med åpenhet selv om det kan ha sin pris.

– Har du et råd til andre som opplever noe lignende?

– Ikke la saken ligge. Fortell om det. Det er mange fordommer blant ansatte i helsevesenet, også i psykiatrien. Det er feil at det skal gå ut over den enkelte som har vært pasient.

– Skal du søke sommerjobb på nytt i hjembyen Fredrikstad?

– Ja, jeg er avhengig av sommerjobb og har lyst til å jobbe i hjembyen. Dessuten liker jeg å jobbe med mennesker. Men jeg redd for å oppleve det samme igjen. Det er ikke moro å få et stempel i panna om at du ikke er egnet til å jobbe.

– Hva gjør du for din psykiske helse i dag?

– Jeg er glad i å skrive. Jeg har skrevet et bokmanus som er hos et forlag. Jeg skrev mye dagbok da jeg var innlagt, og boka bygger på den. Ellers liker jeg å trene.

– Hvorfor ble du tvangsinnlagt?

– Det er en lang historie, som jeg ikke har lyst til å snakke om fordi jeg har lagt det bak meg. Men det er grusomt å sperre 16-åringer inne, i stedet for å hjelpe dem der de er, for eksempel gjennom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

– Du har gått til advokat?

– Ja, og etter at Likestillingsnemnda ga meg medhold, vil det kanskje bli reist erstatningskrav mot Fredrikstad kommune fordi jeg mistet jobben.

– Hvor håper du at du er om fem år?

– Jeg håper at jeg er ferdig utdannet psykolog og at jeg har kommet ut med bok.•