Alltid bakpå

Flere og flere utsetter viktige oppgaver og havner i en dårlig spiral av stress og lavt selvbilde. Informasjonsflyt og åpne kontorlandskap får en del av skylden.

illustrasjon av Elisabeth Moseng
(Illustrasjon: Elisabet Moseng)

Er du en deadline-romantiker? En som kjenner et kick hvis du utsetter helt opp til deadline, og så jobber intenst og kanskje døgnet rundt for å rekke fristen? Kanskje innbiller du deg at du jobber best under hardt tidspress?

Den svenske boken «Dansa på deadline. Uppskjutandes psykologi» viser hvor stor plass prokrastinering, en konstant utsettelse av nødvendige oppgaver, har fått i manges liv.
Ordet prokrastinering er blitt populært. Det kommer opprinnelig fra latin og handler om et aktivt, bevisst valg om å la store og viktige oppgaver bli liggende.

Den som prokrastinerer, er altså klar over at utsettelsen innebærer å få det dårlig psykisk, kanskje ikke klare jobben og forsømme relasjonen til kolleger og sjefer, til sin egen familie, og i siste instans få økonomiske problemer, eller kanskje ikke klare å få en karriere.

Økende problem

Amerikanske studier viser at tallet på personer som konsekvent utsetter viktige oppgaver, er tredoblet de siste førti årene.

Man ser en klar sammenheng mellom distraksjoner som e-post, sosiale medier og nettaviser og tendensen til ikke å løse arbeidsoppgaver. Samtidig som kravene til fokus, struktur og selvstendig arbeid øker, så endres forutsetningene for at man skal få det til.

Kontorlandskap, eller et forstyrrende fysisk miljø, gjør at vi blir avbrutt hele tiden når vi skal prøve å tenke klart og konsentrere oss. Stadig mer av vår arbeidstid går med til å bli forstyrret av innkommende informasjon, noe som gjør det enda vanskeligere for den som i utgangspunktet har lett for å utsette.

Livskrise eller feil valg

Ofte er prokrastinering noe man starter med i oppveksten. Men som voksen kan man havne i utsettelsens onde sirkel hvis man er i en livskrise, eller har depresjon. Hvis man mangler ork og energi, og har en uregelmessig døgnrytme, kan det selvfølgelig ende med at man ikke klarer å konsentrere seg.

På jobben kan man bli pålagt oppgaver som man egentlig burde si nei til. Mange klarer ikke det, fordi de er redde for å få ubehageligheter med sjefen. I stedet blir det oppgaver som ligger der som en tung tåke over hodet på en.

– Målene som vi skal jobbe mot, settes ikke alltid opp av oss selv, og noen ganger forstår vi ikke vitsen eller meningen med en viss oppgave. Da kan prokrastinering fungere som en slags motstandshandling, skriver forfatterne.

Helt bevisst velger man å unngå det man egentlig ikke vil gjøre. Som et tips til ledere mener forfatterne at de bør se på om bedriftens langsiktige mål er dårlig forankret hos de ansatte, eller om det mangler en kobling mellom bedriftens mål og den enkeltes arbeidsoppgaver.

Indirekte delegering

Mange som utsetter, nyter at de får oppmerksomhet og en slags negativ innflytelse på den måten. Omgivelsene må ta hensyn til at de til slutt har så dårlig tid at de må stenge verden ute, og ikke kan delta i hverdagens plikter.

– De kunne ha tenkt over om jobben ville blitt bedre hvis de hadde begynt tidligere, og de kunne også ha tenkt over hvordan deres kolleger og familie blir påvirket av at de plutselig er utilgjengelig i perioder, skriver forfatterne, psykolog Alexander Rozental og journalist Lina Wennersten.

Det meste vi gjør, involverer andre. Det gjelder også prokrastinering. Kanskje er det folk rundt deg som hjelper deg i siste sekund, slik at du klarer oppgavene? Får du hjelp til å dekke over at du ikke har gjort ting som du skulle?

– Det er jo hyggelig og solidarisk gjort, men det kan ligne på medavhengighet, skriver forfatterne. Det vil si at en som er misbruker, får hjelp av en av sine nærmeste til å skjule hva som egentlig skjer, for eksempel spiseproblemer, spillavhengighet eller rusavhengighet.

Øve inn rutiner

Årsaker til prokrastinering kan være høye forventninger, prestasjonsangst, redsel for ikke å få det til, lav selvtillit, kort sagt en negativ spiral av tanker og følelser. Måter å komme ut av det på er ulike former for bevisstgjøring, men ikke bare det.

Det kan handle om noe så enkelt, og vanskelig, som å øve inn rutiner som hindrer at man lar seg distrahere til å gjøre noe annet enn det man egentlig skulle. En rutine er å følge den konkrete lista over hvilke arbeidsoppgaver som skal løses den dagen.

– En rutine er ikke en rutine før den skjer av seg selv, skriver forfatterne.
Prokrastinering gjør det vanskelig å leve i pakt med seg selv, fordi man er bakpå og ofte kjenner en ubehagelig stressfølelse i kroppen. Til slutt blir man tvunget til å ta tak i problemet.

– Men din motivasjon for å endre gamle vaner må alltid komme fra deg selv, skriver Rozental og Wennersten. •

Kilde: Dansa på deadline. Uppskjutandes psykologi. Av Alexander Rozental og Lina Wennersten. Forlaget Natur & Kultur, 2014