«Det var jaggu på tide!»

Om alle overgrepene mot barn som skjer i løpet av et år, hadde foregått over en dag og vært synlige, hadde det vært å betrakte som et terrorangrep og avstedkommet en voldsom mobilisering. Men det skjer hver dag, hver uke, hver måned, hvert år.

Illustrasjonsfoto av et barn på en huske.

Alvor

Tiden er overmoden for å invitere alle foresatte til samtaler om barns rett til en trygg oppvekst.

(Illustrasjonsfoto: Shuttterstock)

På en kirkegård et sted i Telemark ligger det en kvinne som døde for over 30 år siden. Det hun lærte meg, har vært avgjørende for mitt 35-årige engasjement knyttet til vold i nære relasjoner. Kort tid før hun døde, ba hun meg komme hjem til seg fordi hun hadde noe hun ønsket å fortelle:

«Jeg er snart 90 år og skal dø snart. De siste ukene har mange minner fra barndommen min kommet tilbake. Jeg vil fortelle hva som skjedde en sommer jeg var med bestefaren min på ei seter. Det var bare oss to der, og jeg husker at jeg gledet meg. Den sommeren skjedde det noe som jeg aldri har fortalt. Minnene dukker opp som mørke minner fra et kott som har vært avlåst. Bestefar tok på tissen min når vi hadde lagt oss. Det skjedde flere ganger i løpet av ukene jeg var sammen med ham. Han ba meg gjøre det samme med ham også.

Det jeg har lurt på, er om det som skjedde for over 80 år siden, har betydd noe for livet jeg har levd. Tror du det?»

Det ble en lang og vanskelig samtale. Vi snakket om gledene hun hadde opplevd, om barna hennes, om venner og jobb, men hele tiden var den mørke skyen fra barndommen et bakteppe.

I dag vet vi alt vi trenger å vite om skader barn påføres som følge av krenkelser i tidlige barneår. Noen oppdages, beskyttes og hjelpes, men tusenvis av barn går gjennom livet med sine mørke hemmeligheter.

Vi må snakke med hverandre om ansvar og benytte ethvert tangeringspunkt mellom det offentlige og den enkelte familie til å løfte fram foresattes ansvar for å gi barn en trygg oppvekst. Hver gang vi unnlater å invitere foresatte inn til slike samtaler, løper vi en risiko for at barn lemlestes og fratas retten til beskyttelse.

I Porsgrunn kommune har fem barnehager tatt kunnskap om overgrep, vold og andre krenkelser på dypeste alvor og invitert alle foresatte inn til annerledes oppstartssamtaler. Hensikten har blant annet vært å avdekke så tidlig som mulig barn og familier som har behov for hjelp og støtte til barnets oppvekst. Etter en samtale med et foreldrepar spurte en av de ansatte hvordan de hadde opplevd samtalen.

Pappaen repliserte umiddelbart:

«Det var jaggu på tide!»

Tiden er overmoden for å invitere alle foresatte til samtaler om barns rett til en trygg oppvekst, og jeg påstår at motstanden mot dette ikke primært ligger hos de foresatte, men hos oss som daglig tar imot barnet i barnehagen, på barneskolen eller ungdomsskolen.

Jeg kommer til barnehagen og leverer Maria, jeg sitter på foreldresamtale på skolen og får høre hvordan Marte greier seg i matte eller norsk, men jeg har også en annen historie jeg kanskje vil dele med deg. Jeg vil kanskje fortelle om kranglingen jeg og partneren min har ved kjøkkenbordet når alle fire sitter der, jeg vil kanskje fortelle at jeg er redd for hun jeg er gift med, jeg vil kanskje fortelle deg at jeg i mange år har slitt med en depresjon som jeg merker datteren min plages med. Men du spør meg ikke!

Vil du være så snill å gjøre det? •


Portrettbilde av Øivind Aschjem

Øyvind Aschjem

psykiatrisk sykepleier og familieterapeut

(Foto: Privat)