– Voksne må ta ansvaret

– Mobbing har vært undervurdert som traumatisk hendelse i lang tid. Får man ikke hjelp, kan skadene bli alvorlige og langvarige, sier forsker og barnelege Synne Øien Stensland.

Forsker og barnelege Synne Øien Stensland.

JOBBEN VÅR

– Barn må ha lov til å være aggressive og ha usosial atferd, og vi må spørre hvorfor de oppfører seg slik. Det er jobben vår som voksne, sier forsker Synne Øien Stensland.

(Foto: Linda Bournane Engelberth)

Om lag én av tre gutter og én av fire jenter har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller mobbing, viser doktorgradsarbeidet til Synne Øien Stensland. Avhandlingen er basert på HUNT-undersøkelsen, helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Unge utsatt for vold, overgrep og mobbing hadde større risiko for hodepine og overvekt, og mer alvorlige plager, som migrene, hyppig hodepine og fedme.

Ofte blir ikke opplevelsene fanget opp av hjelpeapparatet.

Synne Øien Stensland er barnelege ved Akershus universitetssykehus og tilknyttet NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun har tatt doktorgrad på sammenhengen mellom migrene, spenningshodepine og overvekt hos barn og unge og voldserfaringer.

– Mange tenåringer har enkel migrene, som kan bedres med relativt enkle tilpasninger av livsstil og legemidler. Noen har imidlertid tilbakevendende hodepine, i tillegg til konsentrasjonsproblemer, andre psykiske eller fysiske plager, vanskeligheter med å fungere på skolen og mye fravær. Da er det viktig å spørre om hun eller han har vært utsatt for vold, overgrep eller mobbing, sier Stensland.

Overvekt og hodepine

Både vold, overgrep og mobbing kan være traumatisk, framholder Stensland. Belastningene kan føre til posttraumatiske reaksjoner. Mange sover dårlig, får psykiske reaksjoner og har vansker med å strukturere hverdagen. Spiseproblemer er vanlig.

I dag omfatter medisinsk behandling for hodepine og overvekt i hovedsak livsstilsråd om å passe på å få tilstrekkelig med søvn, trene mer og spise sunnere, i tillegg til legemidler.

– Blant ungdommer med fedme eller ukentlig hodepine har omtrent 40 prosent vært utsatt for én eller flere hendelser av vold, overgrep eller mobbing. Slike erfaringer er blant de mest veldokumenterte risikofaktorer for psykiske lidelser. Å overse disse sammenhengene koster både samfunnet, den enkelte og familiene deres dyrt, sier Stensland.

Oppdages ikke

Overspising har også med genetikk, livsstil og psykososiale problemer å gjøre.

– Men når man utsettes for vold, kan psykisk stress, ensomhet og stress-relaterte endringer av kroppslige funksjoner føre til livsstilsvansker, som at man sover dårlig, spiser mer fett og karbohydrater og er mindre i aktivitet. Vi må spørre barn og unge om hva de har opplevd, og se psykiske og fysiske helseplager i sammenheng, sier Stensland.

Mange barn får ikke hjelp, fordi traumene ikke blir oppdaget.

– Hvorfor spør ikke hjelpeapparatet?

– Jeg vet ikke, sammenhengen mellom voldserfaringer og fysiske helseplager har ikke vært så godt kjent. I tillegg er mange kanskje i tvil om det er riktig å spørre. Noen er redde for at barna skal bryte sammen hvis man spør om overgrep.

– Er det fare for at barn knekker hvis man spør?

– Det er volden, overgrepene og mobbingen som truer helsen til disse barna, ikke spørsmålene. Og svarene kan ha stor betydning for tilpasning av tiltak og behandling.

Mange forteller ikke

Stensland foreslår heller å snu problemstillingen.

– Man kan tenke seg et barn som har vært utsatt for vold eller overgrep, og som får migrene. Så får barnet beskjed om å få nok søvn, trene mer og ta mildt smertestillende legemidler ved behov. Hvis vi ikke finner ut av hva hun eller han har opplevd, kan reaksjonen gå lenger, slik at hun ikke klarer å stå opp om morgenen, klarer ikke gå på skolen og dusje med de andre etter gymmen, føler seg mislykket og opplever at hun ikke lever opp til forventningene nå heller.

Avvisning eller mangel på trygg og meningsfull støtte gjør vondt verre. Mange strever med skam og lurer på om det er deres egen skyld, at det er noe galt med dem ettersom nettopp de er utsatt for slike ting.

– Dette er nok noe av årsaken til at mange unge blir gående uten å fortelle om opplevelsene sine. Hvis man blir gående alene med voldserfaringer, vil man heller ikke kunne få hjelp når man trenger det. Da blir byrden ofte for stor og man utvikler posttraumatiske reaksjoner, sier Stensland.

«Vi må spørre barn og unge om hva de har opplevd, og se psykiske og fysiske helseplager i sammenheng.»

Posttraumatiske reaksjoner er blant annet at man gjenopplever hendelsen.

– I tillegg kan man gjøre alt for å unngå stedet eller personer som minner om hendelsen. Noen reagerer med tilbaketrekning, noen blir aggressive. Det kan bli en kjedereaksjon, først opplever man vold eller overgrep, og så føler man seg utstøtt av sosiale sammenhenger. Det gir en grunnleggende ensomhetsfølelse, en eksistensiell avvisning.

Lov å være aggressiv

Synne Øien Stensland mener at når barn og ungdom har hatt traumatiske opplevelser, må voksne ta ansvaret.

– Barn må ha lov til å være aggressive og ha usosial atferd, og vi må lene oss fram og lure på hvorfor de oppfører seg slik. Det er jobben vår som voksne.

– Har du noen råd om hva man skal være oppmerksom på?

– Se etter plutselige endringer, og vansker med fungering. For eksempel om noen trekker seg veldig tilbake eller endrer atferd. Da må vi lure på hva som egentlig foregår.

Møtes med tillit

– Har du noen råd til barn som har opplevd krenking eller traumer?

– Fortell til en voksen du stoler på, sier Stensland. Og hun legger til:

– Men det er først og fremst et voksenansvar. Vi kan ikke forvente at barn skal si det selv.

Synne Øien Stensland mener hele helsevesenet må bli mer oppmerksom på sammenhengen mellom overgrep og fysiske plager.

– Barn og ungdom trenger lavterskeltilbud, for eksempel en godt utbygd helsetjeneste på skolene. Og så må vi møte barn og unge med tillit. Når de forteller, må man tro på dem, spørre dem, og man må se etter mulige sammenhenger. •