Ung og vellykket!

– Min generasjon sliter med angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, utmattelse og ADHD, sier Malin Nesvoll Vangsnes (25) i dette nummeret av Psykisk helse.

Det er kanskje ikke nytt, men det er enkelt og presist formulert.

Omfanget av barn og unges helseplager har blitt tydeligere i det siste. Det er ingen tvil om at det er tyngre å være ung nå enn for noen år siden. De uskrevne, men altfor tydelige kravene om at man skal ha et perfekt utseende, være god i idrett, god på skolen, ha en bombesikker fremtidsrettet plan for livet sitt og ikke minst ha en problemfri psykisk og fysisk helse, er sterkere enn noen gang. Forventningene til perfeksjon og mestring viser seg som reportasjer om kreftpasienter som løper New York maraton, 23-åringer som blir ordførere, og 15-åringer som tjener millioner på idrett. Mellom linjene ligger ikke bare at ekstrem fremgang og vellykkethet er mulig, men at det er normalen.


Ikke alle barn og unge tåler presset som legges på dem av omgivelsene. Parallelt med lykkeuniverset rapporterer Folkehelseinstituttet at 15 til 20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har psykiske plager som gjør at de fungerer dårlig. Depresjon blant unge har økt sterkt de siste årene. Tallene er triste som depresjonen selv. Den har alvorlige konsekvenser for den enkelte og for samfunnet som helhet. Tallene vitner om at mange føler at de ikke lever opp til kravene.

Derfor ser vi også fremveksten av doble identiteter på sosiale medier; én naturlig for venner og én retusjert for omverdenen. Det jeg-et man viser verden, er kraftig retusjert, eller fotoshoppet, for å holde seg til sjangeren. Retusjeringen er en måte å takle presset på, men trolig like effektivt i lengden som å drikke sprit for å holde varmen om vinteren: Det blir enda kaldere om en stund.

Vi vil jo ikke ha det sånn, at barn ikke tåler samfunnet vårt. Det er ikke barn og unges skyld at kravene er umenneskelige. Voksne må ta fatt her. Vi må kreve flere helsesøstre, flere lavterskeltilbud og mer hjelp til alle unge som trenger det. Vi kan bidra ved å slutte å forvente perfeksjon og vellykkethet i alle sammenhenger. Vi kan støtte mer aktivitet og mindre konkurranse. Og vi kan glede oss over unge som sier fra. •