– Tål ubehaget

– Stol på magefølelsen, men tenk deg om før du handler. Alt for mange går på autopilot og forsøker ikke engang å la fornuften styre følelsene, sier psykolog Heidi Ihlen.

Foto av psykolog Heidi Ihlen

KOMMUNIKASJON

– Du kan føle deg forstått av andre hvis du legger fram din oppfatning av en ubehagelig situasjon, sier Heidi Ihlen.

(Foto: Bente Thoresen)

Ubehag oppstår i alle relasjoner, på jobb og i privatlivet. Men hvordan takler vi ubehag og skurr i forholdet til andre?

Psykologene Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen har nå kommet med boka "Ubehag – hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner". Tidligere har de blant annet skrevet boka "På deg selv kjenner du ingen andre".

– Vi sitter alle inne i hver vår kuppel, eller boble, om du vil. Men har lett for å tro at andre oppfatter en situasjon på samme måte som oss. Det er feil. Folk er forskjellige. Alle har behov for bekreftelse, og fravær av bekreftelse kan oppleves som avvisning. Derfor oppstår ubehag i relasjoner, sier Heidi Ihlen.

– Hva legger dere i begrepet ubehag?

– Ubehag kan være at du føler du har snakket for mye, eller for lite, eller at man føler seg skyldig i noe som har skjedd. Det kan komme av at relasjonen er utydelig, at man ikke vet hva den andre vil ha.

Kritikk av lederen

Boka har mange eksempler. I et av dem fortelles det om en leder som på møter med personalet sier hun vil ha kritikk, men som ikke får det.

– Lederen legger fram saker og ber om innspill og kritikk. Men det blir alltid helt stille i forsamlingen.

På et internseminar i denne bedriften kommer dette opp fordi lederen ønsker å finne årsaken. I en gruppedebatt ytrer en medarbeider kritikk mot en annen i samme gruppe. Automatisk griper lederen inn og sier til den som kom med kritikken: – Det der var ikke særlig hyggelig gjort, eller hva?

– Altså velger hun å kritisere den som faktisk kommer med et innspill, og gjør det ikke spesielt lett for denne personen å være tydelig. Lederen sier hun ønsker seg innspill, men når hun får det hun ønsker seg, handler hun på magefølelsen. Uten å ta stilling til om hun skal oppmuntre den som kritiserer. Hun er på autopilot, sier Ihlen.

Lederen i dette eksempelet fikk ikke kritikk fordi hun slo hardt ned på all kritikk, selv om den ikke var rettet mot henne. I boka legges det vekt på at man bør være på en måte som øker sannsynligheten for at man får kritikk, ikke omvendt.

– Hvorfor er det viktig for ledere å opptre slik at de får kritikk?

– Kritikken blir ikke borte fordi om sjefen ikke får høre den. Da blir den i korridorene eller på kontorene, og etter hvert kan det bli et problem å være leder. Så fort en leder reagerer defensivt på kritikk, blir det ubehagelig for den som har sagt fra. Det er lett å bli såret av kritikk, men det er da man ikke må la magefølelsen regjere.

«Du må trekke deg ut av situasjonen og spørre: Hva har skjedd nå?»

– Skal man ikke stole på magefølelsen?

– Jo, selvfølgelig må man det, den er det viktigste man har. Men det er viktig å bare registrere magefølelsen. Man må ikke finne på å handle på den. Det er bra å tenke seg om, og forsøke å se situasjonen utenfra, før man handler. Dessuten er det viktig å skille mellom seg selv og andre. Andre snakker om seg selv, ikke om deg.

Bli kjent med deg selv

Ett av de viktigste poengene i boka er at man ikke skal tro at man kjenner en annens motiv.

– Det er helt feil å tillegge andre motiver og tanker. Du kan aldri vite hva en annen person tenker og føler. Når du står i en situasjon som oppleves ubehagelig, må du spørre: Er dette som blir sagt, sant for meg? Kjenner jeg meg igjen?

– Jeg liker ikke uttrykket hersketeknikker, sier Heidi Ihlen. Hun liker ikke begrepet fordi det tillegger andre en negativ intensjon.

– Men da blir det ens egen feil at man kjenner ubehag?

– Du må bli kjent med dine egne reaksjoner og følelser. Men du må alltid skille mellom følelsen og hvordan du tolker følelsen. Du må trekke deg ut av situasjonen og spørre: Hva har skjedd nå? Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? Hva kan jeg tenke om dette? Du bør ta din egen følelse av ubehag på alvor.

Rydder opp

I boka er det en mor og en sønn som pleier å "rydde opp", som de kaller det når de snakker ut om ting som skurrer i relasjonen.

– Men venner snakker sjelden om ubehag som oppstår i vennskapsforholdet?

– Nei, det stemmer, det er ingen tradisjon for det. Det er interessant.

– Man håper at det skal gå over med tiden, men ifølge boka gjør det ikke det?

– Nei, det går ikke over. Det er nifst å ta opp ubehag med den det gjelder. Av samme grunn snakker man med andre, men ikke med den det gjelder om ubehaget. Men vil du ha forandring, må du ta mot til deg og fortelle om din oppfatning av hva som skjedde, og forhøre deg om fasit. Det vil si hva som var den andres intensjon, og hvordan den andre opplever situasjonen.

Si fra med ord

"Ubehag" tar opp hvordan kropp og ansikt gir umiddelbare signaler til andre om hvordan man reagerer. Andre merker med en gang om du reagerer negativt og opplever en situasjon som ubehagelig.

– Gi beskjed med ord, det kroppen allerede har fortalt. For eksempel: Si at du er forbanna når hele deg lyser av sinne. Når du kjenner trøkket i ubehaget, bør du ta stilling: Skal du gjøre noe med det, eller skal du holde ut?

Ihlen oppfordrer folk til å prøve å se ting fra den annens side, og selv om autopiloten tråkker til i de fleste tilfeller, er det viktig å øve på å tenke seg om.

– Selv om du prøver å se ting fra en annens ståsted, skal du ikke la deg styre av andres følelser. Du har din opplevelse, og den andre har sin. Vi sitter alle i hver vår boble, det er en ytterst eksistensiell ensomhet som vi alle lever med. Du blir aldri sett eller forstått av en annen, men du kan føle deg forstått og sett. Og det holder i massevis.•