Skolevegring: Én i hver klasse

– Hvis skolen ikke har kompetanse på skolevegring, må de hente den inn. Foreldre kan kreve at skolen er profesjonell, og at den tar barn og unge på alvor, sier forsker Trude Havik.

 Trude Havik , universitetslektor ved Universitetet i Stavanger.

RETTIGHET

- Foreldre kan kreve at skolen er profesjonell og at den tar barn og unge på alvor, sier Trude Havik.

(Foto: Øyvind Ellingsen)

– Skolen må ha kompetanse på angst og skolevegring, sier universitetslektor Trude Havik ved Universitetet i Stavanger. Hun er nå i sluttspurten av doktorgradsavhandlingen sin om skolevegring. Den inneholder blant annet intervjuer med foreldre til barn mellom 10 og 18 år som ikke klarer å gå på skolen i en periode.

– Skolevegring er når barn ikke klarer å gå på skolen på grunn av ubehag eller motvilje, det er ofte knyttet til angst. Man vil gå på skolen, men klarer det bare ikke, sier Havik.

Motvilje og ubehag

Det intense ubehaget er kjennetegnet på skolevegring, forteller Havik.

– Når barnet legger seg om kvelden, kan det gjerne si «i morgen skal jeg gå på skolen». Men så klarer hun eller han det likevel ikke, kanskje hun bryter sammen på dørstokken eller på vei til skolen, på grunn av et intenst ubehag, motvilje eller angst.

Havik råder foreldre til å ta kontakt med skolen så snart som mulig.

– Ikke vent lenge, ta kontakt så fort du lurer på om du skal ta kontakt. Ellers risikerer man at fraværet blir en dårlig vane.

Mange venter, kanskje fordi man ikke vet hva man skal gjøre, eller fordi man undersøker de fysiske plagene som følger med. Barn kan ofte være borte fra skolen i månedsvis før hjelpen settes inn.

– Kan opplevelsen av skyld stå i veien for at foreldre tar kontakt?

– Foreldre får ofte skylden. Og mange tør ikke snakke om det, fordi det er knyttet skam til å ikke få barna på skolen. Men alle må snu alle steiner, det vil si at årsaken kan ligge hos barnet, hos skolen, hos foreldrene, og i samhandlingen mellom skolen og barna og foreldrene. Hvis man ikke får nok hjelp hos skolen, må man koble inn en annen instans, enten pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller BUP, barne- og ungdomspsykiatrien, hvis det har gått langt. Det tar lang tid å komme tilbake til skolen, og jo lenger man venter, jo lenger tid tar det, sier Havik.

Én i hver klasse

Tidligere anslag går ut på at skolevegring gjelder om lag 10 000 barn i Norge. Trude Haviks inntrykk er at det er langt flere.

– Internasjonal forskning anslår at fravær med angst som årsak gjelder én til to prosent av skoleelever. Mine studier tyder på at antall barn som selv rapporterer fravær av grunner man kan knytte til skolevegring, er 3,6 prosent, det vil si én i hver klasse. Men denne typen fravær er underrapportert, mange flere er altså i faresonen, sier hun.

Haviks forskning viser at skolevegring kan knyttes både til individuelle forhold som angst, perfeksjonisme og sårbarhet for uforutsigbarhet, men også til ting som skjer på skolen, som mobbing, manglende støtte fra lærere og ustrukturerte aktiviteter i skoledagen.

– Som når læreren plutselig lager en utedag fordi det er så fint vær?

– For sårbare barn er disse «kjekke aktivitetene» ikke så kjekke, nei. Aktiviteter som ikke er planlagt, er vanskelig å takle. Men lærere og voksne må heller ikke bryte avtaler. Barn som har problemer med å gå på skolen, kan ha en avtale om å møte læreren hver morgen et kvarter før skolen, for eksempel. Hvis læreren plutselig ikke er der, når eleven har mannet seg opp til å gå til skolen, blir det et veldig stort nederlag for eleven.

Vanlig hverdag

Skolevegring kan oppstå når som helst, men det er økt risiko ved skolestart eller overganger, skriver Utdanningsetaten i Oslo i sin veileder til lærere og foreldre. Der foreslås det også at goder som pc, spillkonsoller og lignende ikke skal være tilgjengelig om dagen for at det ikke skal være fristende å bli hjemme.

– Kan ikke den typen restriksjoner oppfattes som en straff for eleven, for at hun ikke klarer å gå på skolen?

– Prøv å opprettholde en normal hverdag først og fremst, råder Havik.

– Stå opp til samme tid, spis frokost, gjør skolearbeidet eller se en film i tilknytning til faget og ta pauser i passelig tid. Det er viktig å ikke bli liggende. Slik organisering krever naturligvis mye av mor eller far, men man kan høre med skolen hva de kan bidra med for å legge til rette for hjemmeundervisning en kort tid også. Så kan man evaluere det og se. Men angst øker hvis man ikke møter det man er redd for, så man må jobbe for en gradvis tilnærming tilbake til skolen.

Kan være mobbing

Fysiske plager som hodepine eller magesmerter henger ofte sammen med skolevegring. Trude Havik forteller at mobbing og å bli utestengt kan være årsak til plagene og fraværet, og barn forteller det ofte ikke selv om de blir spurt direkte. Dette er en ekstra utfordring for foreldre.

– De fleste plagene er psykosomatiske, man bør kjøre parallelle løp med legesjekk og eventuelt barne- og ungdomspsykiatrien, sier Havik.

– Har du noen råd til barna?

– Prøv å finne ut hva som er årsaken til at du ikke klarer å gå på skolen. Gi beskjed til voksne om hva det er du er redd for eller gruer for.

Tidligere forskning viser at skolevegring kan oppstå like ofte hos skoleflinke barn som hos barn som ikke er flinke på skolen. Samfunnet går glipp av store ressurser hvis man ikke får hjulpet barna tilbake på skolen igjen, sier Havik. •