Rollebytte hos terapeuten

I Øivind Næss’ nye kortfilm blir rollene snudd på hodet når 13 år gamle Nora, som sliter med Tourettes syndrom, oppsøker psykiateren sin. Han sliter selv etter et samlivsbrudd.

Nora i morgen filminnspilling

- Det startet med at jeg hadde lyst å skrive en historie om en terapeut i krise. Manuset er basert på tanken om at det må være en utfordring for en terapeut å skulle hjelpe en pasient som gir deg motstand, en som absolutt ikke har lyst til å være der, sier filmskaper Øivind Næss, som både har skrevet manus og regissert.

Filmen handler om 13 år gamle Nora, som har Tourettes syndrom, blir mobbet på skolen og skulker så mye at hun står i fare for å måtte gå åttende klasse om igjen. I filmen skal hun ha sin siste time hos psykiateren Edvard på BUP, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Det går ikke helt etter planen.

– Edvard er en mann som ikke får det helt til her i livet, og han er nok ikke den beste psykiateren. Han mister pasienter, og når filmen starter, står han ved et veiskille i livet. Han bryr seg om Nora og har lyst å hjelpe henne, men han klarer ikke å nå gjennom til henne. Dermed gjør han noe psykiatere ikke skal, nemlig å bli personlig, og han deler ting fra sitt eget liv som er en utfordring for ham, forklarer Øivind Næss.

Fikk hjelp av terapeuter

Dermed snus rollene litt på hodet. Under arbeidet med manus oppsøkte Næss både psykologer og psykiatere for å nøste i hvordan de tenker, og hva de gjør når de sitter med en pasient som ikke ønsker terapi.

– Jeg skisserte historien min for dem og spurte om dette føltes riktig. De bekreftet det jeg trodde, at dette er noe av det vanskeligste som kan skje – det er på mange måter terapeutens mareritt. For hvordan nå gjennom til en person som ikke har lyst til å være der? Det en terapeut skal gjøre, er å bygge en allianse, og det er veldig vanskelig å få til hvis pasienten ikke føler at han eller hun trenger terapi, sier Næss.

Flere av terapeutene han snakket med, var åpne om egne utfordringer i jobben.

– Det var blant annet en som sa at «jeg gruet meg så mye til å gå til de timene fordi det var så vanskelig». Dette ble veldig fint drivstoff til historien min. Terapi kan i utgangspunktet være en veldig falsk, påtvunget situasjon, kanskje spesielt i den aldersgruppen der det ikke alltid er frivillig. Å gå inn i et rom, sette seg ned og utlevere seg selv – det er kanskje ikke så lett for noen av partene? Jeg har stor respekt for psykologer og psykiatere, sier Næss.

Mesteparten av handlingen i filmen foregår inne på terapeutens kontor, som de til slutt fant i den gamle hermetikkfagskolen på Eiganes i Stavanger

Ikke en film om Tourettes

Nora i morgen

Øivind Næss jobbet også veldig tett med de to skuespillerne i filmen, Vegar Hoel og 13 år gamle Emma Aasland, begge fra Stavanger, og de fikk i stor grad være med på å forme sine egne karakterer. Nora i filmen har diagnosen Tourettes syndrom, en nevrologisk lidelse som ofte preges av ufrivillige tics – enten ord og lyder, eller ufrivillige bevegelser og rykninger i ansikt eller kropp. For filmens Nora gir tilstanden seg utslag i sterke ansikts-tics. Regissør Øivind Næss har selv Tourettes.

– Dette er ikke en film om Tourettes, men det er en lidelse jeg gjerne vil si noe om. Det er en veldig fysisk anstrengende tilstand, særlig når du er i tenårene og skal prøve å finne ut hvem du er. I den alderen er man ekstra usikker og bryr seg veldig mye om hva alle rundt deg synes om deg. Det er mye skam forbundet med denne lidelsen og dette med ansikts-tics, kanskje spesielt blant jenter, sier Næss.

Øvde på tics sammen

Næss fikk diagnosen i begynnelsen av barneskolen og var en periode veldig plaget med forskjellige typer tics.

– Det var veldig aktivt i begynnelsen, og et par ganger måtte jeg sitte utenfor klasserommet fordi oppførselen min ble sett på som forstyrrende. Tourettes syndrom blir ofte misforstått.

– Hvordan jobbet dere sammen for å fremstille Noras lidelse?

– Jeg prøvde å vise Emma, som spiller Nora, eksempler på hvordan personer med Tourettes har det. Etterpå hadde vi en periode der vi øvde på å framstille ticsene på en naturlig måte. Jeg er veldig imponert over Emma, som ikke bare skal spille en komplisert karakter, men samtidig utføre de motoriske ticsene, noe som var veldig unormalt for henne å gjøre.

– Liknet du på Nora som 13-åring?

– Ja, det vil jeg si. Jeg ser at jeg liknet nok på henne i den alderen, sier Øivind Næss, men understreker at han ikke har laget en selvbiografisk film.

Lei av latterliggjøring

En av årsakene til at han gjerne ville si noe om Tourettes, var at han har sett seg lei på at diagnosen ofte latterliggjøres på film.

– Flere trodde jeg skulle lage en komedie når de hørte at jeg lagde en film der Tourettes syndrom var en del av handlingen. Det blir fort framstilt som noe komisk. Det er ofte stereotypien med ufrivillig banning som kommer fram i media, og sannheten er at bare en liten del av personer med denne tilstanden sliter med det. Og for dem som gjør det, er det ikke spesielt morsomt, sier Næss.

Nora i filmen er lei av at alle stirrer på henne. Hun er lei av å være annerledes. Men hun har ikke spesielt lyst å snakke om det – heller ikke med terapeuten.

– Nora har mistet håpet og føler at livet har gått i dass. Det kan være noe mange føler i den alderen, og når du i tillegg har en skavank som Tourettes, så blir det vanskelig å takle alle dagens prestasjonskrav. Når terapeuten i filmen sier at «ingen er normale», blir det hans gave til henne. Det vet man ikke når man er 13 år. Da tenker man gjerne at det er meg det er noe galt med, det er jeg som er unormal som sliter, sier Næss.

Det er ofte stereotypien med ufrivillig banning som kommer fram i media, og sannheten er at bare en liten del av personer med denne tilstanden sliter med det.
TRETTEN ÅR: Filmen handler om Nora, som har Tourettes syndrom, blir mobbet på skolen og skulker så mye at hun står i fare for å måtte gå åttende klasse om igjen.

TRETTEN ÅR: Filmen handler om Nora, som har Tourettes syndrom, blir mobbet på skolen og skulker så mye at hun står i fare for å måtte gå åttende klasse om igjen.

(Foto: Øyvind Næss)