Psykose: Mange uten hjelp

– Vi vet at flyktninger fra land som bruker tortur, har høyere forekomst av alvorlig psykiske lidelser, og vi vet at mange ikke søker eller får hjelp. Helsevesenet kunne gjort mye med tidlig innsats, sier Sverre Varvin, psykiater og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sverre Varvin, psykiater og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

UTSATT

- Alle som kommer for å søke asyl, bør få en psykisk helseundersøkelse, sier psykiater Sverre Varvin.

(Foto: Sveinung Uddu Ystad)

Sverre Varvin har forsket på posttraumatisk stress og psykiske lidelser hos flyktninger og innvandrere i mange år. Helt nylig kom en ny utgave av «Flukt og eksil», hvor han går gjennom hjelp og behandling til personer som har vært utsatt for ekstreme belastninger.

– Personer som er torturerte og mødre med små barn, har høy risiko for psykiske plager. I tillegg har kvinner generelt risiko, fordi de er mer utsatt under flukt. Disse gruppene er lette å få øye på når de kommer til Norge. Her svikter det ved mottak av flyktninger, sier Varvin.

Bør få en sjekk

Alle som kommer til Norge for å søke asyl, bør få en psykisk helseundersøkelse, mener Varvin. Særlig mødre med små barn har høy risiko for depresjon og posttraumatisk lidelse. Alvorlig traumatisering kan medføre skepsis og mistillit og noen ganger også paranoiditet og psykotiske tilstander.

– Man trenger ikke nødvendigvis høykvalitetsbehandling med en gang. Gode psykososiale tiltak kan hjelpe mye. For eksempel kan helsesøstre eller andre med god kompetanse komme inn i asylmottak og snakke med mødre. Da vil man fange opp om kvinnene er alvorlig deprimert, noe som er den oftest forekommende tilstanden etter traumatisering.

Fattigdom og sult

Hvor stor andel flyktninger som får psykose under flukten eller etterpå, er ikke kjent, det er lite forskning på det.

– Blant alle typer innvandrere er det høyere forekomst av psykose, og spesielt blant flyktninger, sier Varvin.

– Årsaken kan være at traumatisk stress er forbundet med psykose, en del studier peker i den retningen. Det er også mer alvorlig psykiske lidelser hos personer som har opplevd tortur. Men de som kommer fra land hvor man bruker tortur, har ofte levd med fattigdom og sult også, som igjen gir økt risiko for schizofreni.

Kobler ut kroppen

Mange som opplever ekstreme belastninger, reagerer med dissosiasjon. Det vil si at man «kobler ut» deler av psyken eller kroppen fra en selv. Hvis det varer over tid, kan det bli en dissosiativ lidelse. Den kan være vanskelig å skille fra psykose, også for helsepersonell. Det samme gjelder mellom alvorlig posttraumatisk lidelse (PTSD) og psykose. Symptomene på PTSD kan også være syns- og hørselshallusinasjoner og at man trekker seg tilbake, kanskje isolerer seg.

– Vi har ikke gode metoder for å skille mellom dissosiativ lidelse og psykose. Man kan ha PTSD først, som utvikles til dissosiativ lidelse, som igjen går over til psykose.

– Hvorfor får ikke flere psykose, når man blir utsatt for så ekstreme påkjenninger som tortur og tap av ens familie?

– Det vet vi ikke. Men vi antar at PTSD-tilstand er en ekstrem overlevelsesstrategi. Man beskytter seg mot en ytre og indre fare. Psykose er også et forsøk på å unngå katastrofe, men den er mindre tilpasningsdyktig. Hvis man får psykose i fengsel eller i fangeleir, har man mindre sjanse til å overleve. Å være psykotisk er lite hensiktsmessig atferd, rett og slett.

– Ser helsevesenet godt nok etter psykose?

– Nei, de er nok ikke så flinke. Vi har få diagnostiske instrumenter, og mange har mangelfull kompetanse. Min erfaring er at feil behandling kan gå i begge retninger. Psykotiske tilstander blir behandlet med PTSD-terapi, og man gir antipsykotiske legemidler til personer med dissosiasjon. Det hjelper ikke og gir mange uønskede bivirkninger.

Fysiske plager

De fleste som har vært traumatisert, har smerter. En del går til legen med fysiske plager, som hodepine og søvnproblemer. Ifølge Varvin er leger for tilbakeholdne med å spørre den enkelte om årsakene. – Mange pasienter forteller ikke hva de selv tror heller, for eksempel at når man har vondt i hodet tre ganger om dagen, er det fordi noen har satt «djinn» på en. Vanligvis vil de ikke snakke om det, fordi de opplever at legen eller helsepersonalet likevel ikke forstår. I tillegg kan det nok være at helsepersonell har en barriere for å gå inn i den enkeltes sykdomsforståelse.•